tekst: Elinn Sebjørnsen
foto: Erik Espedal Boge

NORSKE KVINNER er best på amming! Det skulle jo ikke være noen konkurranse dette her, men slik er det visst. Vi ammer mer, mye mer, enn i land det er naturlig å sammenligne oss med, og vi har tradisjoner for å amme og for morsmelk langt bak i tiden. Jeg har i mange tilfeller undret meg over alle de rare utsagnene og alt som blir sagt til nybakte mødre og foreldre. Dette er noe alle vil mene noe om, og ikke minst har erfaring med. Det er nærmest ingen begrensninger i hva man kan få seg til å si til en barselkvinne, og om hvilke råd hun bare må følge, hvis ikke kan det gå både sånn og slik.

DET ER MANGE MYTER knyttet til morsmelk. Slike ting man sa og trodde på, og noen tror det kanskje fremdeles. Jeg overhørte for eksempel en samtale mellom to kolleger der den ene var blitt bestemor. Den andre damen gratulerte og lurte på hvordan det gikk. Jo da, bare bra, svarte den første, og barnet drikker masse melk. Ja, det er flott, svarte den andre, bare de passer på at hun ikke får mat om natten etter fylte seks måneder. Da kan hun nemlig bli hjulbeint! Jeg kommenterte ikke samtalen. Før i tiden, og mange tror det vel muligens ennå, trodde og mente man at dersom mor fikk brystbetennelse etter fødsel, i realiteten en ganske vanlig tilstand kjent som barselfeber, ja, så måtte hun umiddelbart slutte å amme, i hvert fall på det vonde brystet hvis det var bare ett. Et sprengt bryst som ikke blir tømt, kan ende opp med å bli enda vondere og mye mer betent, og jeg har en mistanke om at en slik behandling vil kunne ha ført til et svært lite ønsket utfall for mange. Kvinner fikk også ofte beskjed om å binde opp brystene, pakke dem inn og stramme til. Sikkert ikke så veldig behagelig det heller, nei.

ET ANNET TEMA ER trøske, eller sopp, som en del barselkvinner uheldigvis kan komme til å bli utsatt for. Det å ha soppangrep i forbindelse med amming er selvsagt ikke noe nytt. Før i tiden ble tilstanden kalt for brystsvie, og man trodde at hvis barnet var født med masse hår var det ille ute med stakkars mor, for nå ville brystsvien melde seg. Det har vel aldri blitt forsket på området, men jeg tror sikkert vi kan fastslå at barnets hårvekst ikke kan ha noe med utvikling av sopp å gjøre. Min mor, som har født fem barn og hvis mormor var jordmor, forteller at behandlingen på hennes tid, var å unngå å amme på det sviende brystet og å skylle godt med kaldt vann for å unngå svie! Vi kan jo alle tenke oss hvordan det gikk …

SÅ HAR VI JO SELVSAGT alle historiene om når man kunne begynne å amme, eller å legge barnet til brystet. I våre dager skjer det umiddelbart etter forløsningen, men slik har det ikke alltid vært, må vite. Det kunne være slik at man ikke skulle legge barnet til før etter tre dager fordi at melkeproduksjonen startet først da. Dette hører man også ofte i våre dager. Eller at man ikke skulle legge til barnet fordi mor hadde blødning og var uren, eller at barnet var sykt, og trengte likevel ikke føde. Noen steder var det også slik at barnet måtte få alt mulig annet, eksempelvis øl(!) før det fikk die, eller at mor måtte innta det ene og det andre før melken hennes kunne gis til barnet.

NÅ ER VI JO SÅ HELDIGE i dag – vi vet så mye! Dog, vi skal ikke langt ut i den store verden før en møter fordommer og mangelfull kunnskap hva amming og morsmelk angår. I vårt «nesten-naboland» Storbritannia, er ammefrekvensen forbausende lav, og mange unge britiske jenter er sykelig opptatt av kropp og utseende, uten tanke for hva kroppen er til for. En hadde likevel aldri tenkt å amme for det var så ekkelt! Brystene, mente hun, var sex-objekter og ikke til mat. Dessuten, mente det samme uvitende vesenet, hadde hun selv blitt ammet med det resultatet at hun nå var fet mens søsteren hennes hadde ikke blitt ammet og var slank. Det kan være noe å le av, men også sørgelig og trist. Lenger ute i verden vet vi at i de landene som vi så ofte ynder å kalle for usiviliserte, der kunnskapen om viktigheten av morsmelken, har vært beholdt og ført videre fra generasjon til generasjon har nå kommet så langt fra utgangspunktet at man faktisk ikke lenger vet at det livgivende for ethvert spedbarn er morens bryst. I mange krigsrammede områder dør barn i mødrenes armer, fordi den stakkars moren ikke har lært at barnet må legges til brystet. Så mye for mytene, altså!

Dette innlegget ble publisert Wednesday 7. November 2007 klokken 20:23 og er arkivert under tema: Myter, Tredjesiste. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en tilbakemelding eller en tilbakesporing fra din egen side.