Arkiv for kategorien 'Samtale'

POLITIKERSNAKK

Thursday 1. December 2005

tekst og foto: KJERSTIN GJENGEDAL + aka@uib.no

NOEN KULTURUTTRYKK KREVER MER KUNNSKAP HOS MOTTAKEREN ENN ANDRE, FOR Å BLI FORSTÅTT. VI HAR SNAKKET MED TO STUDENTER PÅ GRIEGAKADEMIETS JAZZLINJE OM HVORDAN MAN KAN DEKODE JAZZEN – OM DEN DA TRENGER Å DEKODES. Morten Kvam
ARNE TORVIK

  • Studerer jazz ved Griegakademiet
  • Spiller piano
  • Studerer jazz ved Griegakademiet
  • Spiller kontrabass

HVA TRENGER MAN Å VITE FØR MAN KAN BEGYNNE Å HØRE PÅ JAZZ? JEG HAR FOR EKSEMPEL PRØVD Å HØRE LITT PÅ JOHN COLTRANE, OG DET GIKK VELDIG DÅRLIG. JEG FØLTE VIRKELIG AT DET VAR NOE JEG IKKE HADDE SKJØNT.

ARNE: Jeg tror det er litt sånn at når folk skal høre på jazz, er det mange som tror de må kunne så mye. Det er en myte, som sikkert er skapt litt av musikerne selv, som sier at man må være så utrolig inne i det for å forstå det.

MORTEN: Men Coltrane handler mer om energi. Du må bli glad i det over tid. Du må lytte ganske mye. Kjøper du en plate som ikke helt går inn med en gang, blir den kanskje veldig bra etter tusen gjennomlyttinger.

DE FÆRRESTE HOLDER VEL UT SÅ LENGE?

ARNE: Ja, men når man tenker etter er det ofte sånn, at de platene som går inn med en gang, er de du har minst glede av – også når det gjelder pop og rock. Sånn sett beveger vi oss kanskje langs den samme skalaen, bortsett fra at du gjerne må høre enda mer på John Coltrane. Jeg har mange eksempler på rock- og pop-plater som jeg synes er veldig bra nå, men som jeg brukte lang tid på å høre inn, og kanskje Coltrane ligger enda lenger ute på skalaen. Jeg hadde ikke SÅ stor glede av Coltrane første gang jeg hørte det.

HVOR LIGGER DA KVALITETEN?

ARNE: Det kan jo hende det egentlig bare handler om at hvis det er enkelt, så er det kjedelig. Hos for eksempel Coltrane er det mye mer detaljer og mer ting som skjer.

MORTEN: Mer informasjon skal inn på den samme tiden.

ARNE: Men jeg vil påstå at når jeg hører Coltrane nå, er det bare en følelse… Du får en helt spesiell stemning. Det er der jeg tror litt av cluet ligger. Mange prøver å forstå det for mye. Det tror jeg er tull. Da ville det jo bare vært musikere som hørte på jazz, og det er det ikke. Man trenger ikke forstå hva som skjer. Det er ikke sånn majoriteten av jazzlyttere opplever det.

JEG HUSKER AT JEG BLE VELDIG GLAD DA JEG FIKK VITE AT JAGA JAZZIST KUNNE KATEGORISERES SOM JAZZ, FOR DA KUNNE JEG PLUTSELIG SKRYTE PÅ MEG AT JEG HØRTE PÅ JAZZ.

ARNE: Er det en sånn ting man skryter på seg, altså?

MORTEN: Ja, det er veldig intellektualisert. Det er høykultur. Nesten subsidiert av staten for at folk skal høre på det. ARNE: Det er mange personer som kommer til meg og spør om jeg ikke kan nevne et par jazzplater de bør kjøpe, fordi de er har tenkt å begynne å høre på det. Da har jeg noen sikre stikk som jeg pleier å komme med. A Love Supreme, med John Coltrane, faktisk. Den er bra, i hvert fall hvis folk hører på rock.

MORTEN: Den er ganske energisk, mye driv. Men hvis det er damer som spør…

ARNE: …da starter man med noe vokal. Da går man for Fairytales med Radka Toneff.

MORTEN: Eller gammel Ella Fitzgerald. Det finnes jo eksempler på veldig mange plater som er ekstremt kommersielle også. Jazz er på en måte skikkelig popkultur også, i hvert fall noe av det.

ARNE: Sånn som Kind of Blue, med Miles Davis. Det er visstnok den platen flest mennesker i USA har oppgitt at de har hatt sex til.

HVA SLAGS KODER MÅ DERE LEVE OPP TIL, SOM JAZZMUSIKERE?

ARNE: Da må jeg tenke meg litt om… Morten har jo et sånt instrument som er litt tøft å gå rundt i gatene med.

MORTEN: Ja, det er litt penisforlenger. Jeg blir lagt merke til. De fleste bassister foretrekker å ta taxi. Men det er jo litt artig å gå med den også.

ARNE: Hornbriller var en greie for noen år siden! Og nå tror jeg det er litt kult med skjegg. Man må jo være litt raddis. Litt kulturpersonlighet.

MORTEN: Som jazzmusiker må man late som man har litt peiling på samfunnsspørsmål også. Jamfør det med at jazzen er intellektualisert.

ARNE: Men det som også er viktig, er jo at intellektualiseringen også er det som får folk til å kjøpe jazz uten at de nødvendigvis forstår det til å begynne med. Det er litt sånn at det er kult å ha i hyllen. Folk legger seg til en stil, ikke sant: Okei, nå er jeg student og har flytta til Bergen, og det har vært valg, og jeg stemte SV. Så begynner du å jobbe som frivillig på Verftet, og så er det alltid en kompis fra fotogruppa som kommer med en cd som du bør høre på, og så blir man med på konserter…

DET ER EN SOSIALISERINGSPROSESS, ALTSÅ?

ARNE: Ja, det er på en måte en identitetsting. For mange. Tror jeg. Kanskje. Selvfølgelig, det blir sikkert forandret med en gang folk begynner å virkelig like jazz. Men som markedsføring, tror jeg den identitetstingen er veldig viktig.

MORTEN: Det tar seg godt ut i platesamlingen. Vis meg platesamlingen din og jeg skal si deg hvem du er, ikke sant. Det er som med vin: Når du tenker på vin, har du tusenvis av typer, og i begynnelsen smaker alle likt. Men etter hvert innser man at det er forskjellige smaker i et utrolig omfang, og man begynner å finne sine favoritter… Jeg tror det er litt av den samme tilvenningsprosessen. Og som med jazz: Man blir aldri lei av å prøve ut. Du kan gå i butikken og kjøpe en plate uten å ha hørt på den, og ikke få panikk selv om den ikke sitter med en gang. Og etter litt gjennomlytting, så kommer den. ARNE: Det krever også at man kan utsette seg for nye ting. De folka som ikke er interessert i å utsette seg for litt arbeid i prosessen, vil aldri få sansen for jazz.

Å SPILLE JAZZ, HANDLER DET MEST OM Å SPILLE ELLER MEST OM Å LESE?

ARNE: Å spille.

MORTEN: Det bør handle mest om å spille, ihvertfall. Men man må jo lære seg låter.

ARNE: Det er mer en høreprosess. Du bruker øret veldig mye.

MORTEN: I klassisk musikk står alt som skal gjøres i notene. Du har oppskriften klar, det er ikke så mye rom for å sette ditt eget preg på det. I jazz har du som regel en melodi med akkorder over, og det er alt.

ARNE: Du kan si at jazzen er mer individualistisk. Men samtidig krever det samarbeid når du spiller sammen med noen. Man tilpasser seg det de andre gjør. Hvis jeg hører at han gjør noe kult på bassen, så prøver jeg å tilpasse meg det..

MORTEN: Og etter hvert har man tatt populære melodier og improvisert litt rundt det. Men det spiller egentlig ingen rolle om det er en gamel sviske eller en helt ny komposisjon. Det oppfattes som jazz uansett. Hvis det er spilt på en spesiell måte, så vet man av en eller annen grunn hva det er. Selv om det har utviklet seg i så mange retninger, så kan man likevel si med en gang at «det er jazz».

ARNE: Det var en som sa en gang at det viktigste med jazz er utvikling. Innovasjon. Men var det dette vi skulle snakke om? Jeg har dødslyst til å snakke om jakker og T-skjorter og sånn. Og så er det viktig å drikke mye øl. Og før i tiden var det viktig å ta dop. Det finnes en tegneserie som du kan få tak i på biblioteket, den heter Jazzbasillen. Nå husker jeg ikke helt konkret hva det går ut på, men det er i hvert fall en hovedperson som spiller i korps og er drit lei av det. Han har dødslyst til å spille jazz, men han spiller jo veldig dårlig. Så får han høre at for å bli bra, så må man bare begynne på heroin.

MORTEN: Det er egentlig hele greia. Verre er det ikke.