Arkiv for kategorien 'Leder'

Leder

Wednesday 21. October 2009

Konflikter kjem i alle tenkjelege variantar, og som oftast på verst tenkjelege tidspunkt. Dei er ein del av kvardagen, anten me likar det eller ikkje, og somme meiner at konflikter er ein føresetnad for utvikling og læring. Uansett kva fagområde du studerer, vil du møta på konflikter, anten i ditt møte med faget eller mellom professorar og mellom retningar. Eit døme på konflikt i eit fag får me i artikkelen til Mari Hoem om tilhøve mellom sangtekstar og den høglitterære poesien. Vidare finn me konflikter innan politikk og idrett, noko Anders Jakobsen går nærare inn på. Ellers blir det ofte konflikt mellom det ein har studert og emna ein vert sett til å undervisa i for dei som går vegen frå universitetsgrad via praktisk pedagogikk for å bli lærar.

Førre nummer hadde lys som tema, og me fekk diverre ikkje plass til Hanne Eik Pilskog sin artikkel om polarnatt i Arktis. Difor kjem artikkelen med her, som eit døme på kampen for til-veret og gjerne som eit døme på at det me opplever som ein mørk og dyster vinter ikkje er så gale likevel.

God lesing!

Foto: Jon Eikhaug

Foto: Jon Eikhaug

LEDER: myter

Wednesday 7. November 2007

LIKELØNN ELLER EI? Et kræsjkurs i anvendt statistikk for både presse og prinsesse

I FØLGE AFTENPOSTEN mener tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem at prinsesse Märtha Louise er på villspor, mens redaktør i Ny Tid Martine Aurdal mener prinsessen «rett og slett ikke har peiling på hva hun snakker om, og bør sette seg bedre inn i statistikken før hun uttaler seg». Men hva sier egentlig statistikken om likelønn og kjønnsdiskriminering i Norge? De som faktisk har satt seg bedre inn i statistikken vil finne følgende konklusjon: Det er lik lønn for likt arbeid i Norge, men kvinner tjener mindre enn menn. Dette tilsynelatende paradokset er grunnlaget for at ikke bare prinsessen, men også de fleste andre involverte aktører i denne debatten er på villspor – derav behovet for et kræsjkurs i anvendt statistikk.

JOSTEIN LILLESTØL, professor i statistikk ved Norges Handelshøyskole, har følgende ordspråk hengende på kontordøren sin: «Statisticians may be dull, but we have our moments». Det er på tide å hente frem noen av disse glimtvise øyeblikkene fra NHH-professorer og andre statistikere for å nyansere debatten. Årsaken til det vedvarende kaoset omkring likelønn skyldes i stor grad en unødvendig begrepsforvirring. Professor Trond Petersen ved University of California, Berkeley har forsket på kjønnsdiskriminering i Norge. Han skiller blant annet mellom direkte lønnsdiskriminering og verdsettingsdiskriminering. Førstnevnte type diskriminering henspiller på det vi kan kalle lik lønn for likt arbeid. En slik type diskriminering er lite utbredt i det norske arbeidslivet i følge Petersen. Menn og kvinner som har samme type stilling i samme yrke tjener stort sett likt. Den diskrimineringen av kvinner som finnes er i hovedsak et resultat av den andre typen diskriminering, altså en lavere verdsetting av typiske kvinneyrker. Petersen mener årsakene til dette blant annet skyldes historiske levninger som vi ennå ikke har klart å kvitte oss med. For eksempel har kvinner tradisjonelt sett vært lønnet lavere enn menn, og fagforeningene har vært mannsdominerte. Denne ulikheten opprettholdes også som følge av at det fortsatt finnes manns- og kvinnedominerte yrker, noe Petersen betegner som yrkesmessig segregering. Dersom menn og kvinner hypotetisk sett hadde vært likt fordelt utover ulike yrkesgrupper i Norge ville vi ikke hatt en kjønnsdiskriminering i arbeidslivet, men det ville fortsatt vært en verdsettingsdiskriminering.

VI HAR KOMMET langt i kampen for lik lønn for likt arbeid. Derfor mener Petersen at man heller bør fokusere på verdsettingsdiskriminering. Det er der det er mest å hente når det gjelder kjønnsdiskriminering i arbeidslivet. Petersen får støtte av professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Rolf Jens Brunstad. Brunstad kastet seg nylig inn i likelønnsdebatten, hvor han forsvarte prinsessen: «Prinsessen har rimelig dekning for sine uttalelser hvis det er dette (lik lønn for likt arbeid, red anm) hun tenker på». Samtidig poengterte Brunstad, i tråd med Petersens momenter, at fokus heller bør ligge på hvordan ulike yrker lønnes forskjellig.
Faktum er at kvinner overordnet sett fremdeles har lavere lønn enn menn, og det er fortsatt en lang vei å gå før de reelle lønnsforskjellene er visket ut. Den selektive statistikklesingen bør ryddes av veien slik at debatten kan peiles inn på riktig spor: devalueringen av typiske kvinneyrker. Noen som sa at statistikk var kjedelig?

LEDER

Wednesday 16. May 2007

«TIDA ER DEN BESTE læraren; diverre drep ho alle sine studentar.»
-ukjend
DET EINASTE VI KAN VITE sikkert om framtida er at vi alle skal døy og at alt skal gå til grunne. Likevel legg vi planar for morgondagen – basert på det vi antar kjem til å hende. Mange har ein filofax og fleire har ei klokke – både er måtar å konkretisere livet inn i eit system på. Slike hjelpemiddel får oss gjerne til å føle at vi har oversikt og kontroll over det som skal koma, kanskje særleg dersom vi er studentar og har litt uregelmessig kvardag. Fortida klistrar vi inn i fotoalbumet – eller dersom vi framleis vil henge med i framtida: på Facebook.com.

«ALT ER RELATIVT» sa Einstein, og det gjeld i høgste grad også framtida. Det er brei einigheit om at klimaet på jorda vil komme til å endre seg drastisk, jamvel at det har endra seg svært mykje allereie, og mange forsøker difor å finne ut kva som faktisk vil skje med klimaet vårt i framtida, slik at vi kan ordne opp i det no. Vil Bryggen stå under vatn to gonger for dagen om førti år? For mange er det kanskje meir påtrengande å finne ut kva ein skal ha til middag i dag enn å tenke over den slags spørsmål. Vi prioriterer framtida etter kor nær ho her; dess nærare vi kjem noko, dess høgare opp på prioriteringslista klatrar det.

TILVÆRET SOM STUDENT handlar i stor grad om framtida. Først og fremst kanskje om eksamenen, som gjerne har vore nedprioritert i lang tid, på lik linje med klimaspådomane, men også i ein litt større skala: om kva slags jobb vi vil komme til å få etter endt studium. Våre forventingar om framtida gir grobotn til mange kjensler; mellom anna von, spaning og det at vi gledar oss til noko. No er det kanskje ikkje så mange som gledar seg til eksamen, men utan framtida ville nok livet vore ganske innhaldslaust, så sjølv om ho berre er ei relativ førestelling, så har vi eigentleg ganske godt av å ha ho der. Det er faktisk ein annan ting vi kan vite sikkert om framtida: ho kjem.

Framtiden, den kommer

LEDER

Tuesday 13. March 2007

HELENE LINDQVIST + aka@uib.no

– HUN ER HELT fantastisk. I begynnelsen hadde vi en svensk praktikant, men det var så slitsomt. Det var som å ha en gjest i huset. De filippinske jentene er så diskrete og behagelige å ha med å gjøre, uttalte Vendela Kirsebom Thommesen tidligere i vinter til bladet Mamma.

SITATET MER enn antyder at Thommesen har klare forventninger til den tradisjonelle hushjelpen: Hun skal ikke være en venninne eller noe som på andre måter kan minne om et menneske, men så langt det er mulig en usynlig hjelper. Til tross for at hun også kom med stikkende karakteristikker av nordmenn, blant annet at de er preget av misunnelse, var det få som gikk i skammekroken. I stedet skapte uttalelsene både om praktikanten og om nordmenn grunnlag for Vendela-hets på debattsider på nettet.

DE FLESTE AV oss studenter har ikke så mange meninger om hvordan en hushjelp eller praktikant bør te seg. Derimot har vi andre problemer. Kanskje savner vi det gamle universitetet uten så mange obligatoriske oppgaver og obligatorisk oppmøte. Kanskje er vi så vant med den norske tradisjonen for velferd og fordeling av goder at vi synes vi fortjener 100 % stipendandel fra Lånekassa fordi vi har klart å melde oss opp til eksamen.

«TRADISJON» ER ofte en honnørbetegnelse. I blant kan det synes som om hva som helst av fastgrodd praksis utgått på dato blir stueren av å bli kalt tradisjon. Slik bidrar dessverre tradisjoner også ofte til ekskludering og diskriminering. Mennesker som kommer til Norge som innvandrere bør helst stille opp som blanke ark, slik at de på best mulig måte kan lære seg «vår» væremåte. Det mange av de mest ihuga forkjemperne av «norske» tradisjoner og verdier ofte glemmer, er likevel at den nasjonale identiteten i mange tilfeller bare er en illusjon.

MED DETTE nummeret feirer AKA fem år som UiBs eneste tverrfakultetlige studenttidsskrift. Målet med AKA er å skape et forum for faglig engasjement og entusiasme. Tilsynelatende er det HF- og SV-studenter som er gladest i å formidle sin fagkunnskap, men vi håper at fakulteter som juss, medisin, psykologi og mat-nat snart tar innpå. For at AKA skal kunne leve og blomstre og nå nye høyder i årene framover, er vi avhengig av din hjelp. Ta kontakt med oss dersom du har lyst til å bidra som redaksjonsmedlem eller ekstern bidragsyter!

LEIAR

Tuesday 12. December 2006

DU SOM LES dette er levande, det er det vel ingen tvil om – men det er vel få ting det er filosofert så mykje over som liv og død. Og så lenge ein lever må ein vel fylla livet med innhald? Dessutan er død noko me som lever må forholda oss til. Menneske i vår nærleik døyr, menneske langt vekke døyr i hopetal – alle som lever skal døy. Hausten som årstid er knytt til det å visne og døy, – men livet går jo berre i dvale til våren (eller ein altfor varm haust) kjem. Så kva hender med oss menneske, vil me treffa kvarandre att? Vert det slik som i Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte nye og spanande eventyr?

DØDEN ER kanskje langt vekke i våre daglegliv, men tenkjer me over at me lever? Kva er det å leva, korleis bør ein leva…?

I DETTE AKA er slike eksistensielle funderingar tema. Me har fått mange bidrag som skildrar problemstillingar, både i ord og bilete. Me vonar dei er interessante og til ettertanke.

TEMAET LIV & DØD vart bestemt tidleg i haust, og då var det ein song som gjentekne gonger vart spelt på ulike radiokanalar. Den går rett inn i vårt tema, kanskje er det difor han sette seg så fast i hovudet mitt. Du har gjerne høyrt den óg, Lars Martin Myhres Trøstesang (frå plata Stengetid?, 2006): «Så skål for vår fødsel, vårt liv og vår død. Vår daglige dont og vårt daglige brød. Skål for den evige hvile»

NESTE NUMMER kjem i februar 2007, og har tema tradisjon. Dessutan vil det vel bæra litt preg av at AKA har eksistert i fem år.

Leder

Tuesday 26. September 2006

HER kommer AKA nr 28, fullt av lesestoff!

«EIN GOD JOURNALIST er på jakt etter saker overalt». På side tre samtaler redaktør i Studvest, Eirin Eikefjord med Rune Stølås, frilansjournalist i Bergens Tidende.

ARTIKKELEN «Made in Africa» omtalar kunstneren Yinka Shonibare og dennes jakt på blått stoff i Afrika. Men hvor er egentlig stoffet produsert? Les mer på side syv!

«SPRÅKET ER menneskets slim, hadde mennesket vært et bløtdyr». Veslemøy Grønås ́ tekst om den franske poeten Francis Ponge, på side 14, omtaler et dikt om en snegl. Finn ut hvordan mennesket ligner sneglen…

NESTE NUMMER av AKA skal ha tema Liv & Død. Har du en god idé til en artikkel? Vil du skrive en sak til AKA? Kontakt oss på aka@uib.no. Vi søker journalister og fotografer til redaksjonen. I tillegg er vi på jakt etter en brekker med erfaring med InDesign.

LEIAR

Saturday 13. May 2006

NORMALITET ER EIT svært elastisk begrep, som kan tøyast og bøyast i alle
retningar for å passe forskjellige kulturar og subkulturar. I boka Du er Jeg fortel Gry
Jannicke Jarlum om sine UFO-opplevingar, og korleis dei utomjordiske har kommunisert
med henne gjennom t.d. automatskrift. Ho hevdar å ha motteke store deler av
boka på denne måten, og i tillegg fått kanalisert både musikk og sangtekstar, som er
spelt inn på ein CD som ligg ved. Sjølv seier ho at ho finn logikk i alt som er skrive.

DET SOM ER HEILT NORMALT i ei gruppe, kan være veldig sært i ei anna.
Og no snakkar me ikkje berre om dei store linjene. Er du t.d. russ, er du friteke frå
mange sosiale lovar og reglar, og du kan springe naken på festplassen kl. 5 om natta,
eller å gå på tur med frossenfisk i band. Og dette utan at nokon trekk din normalitet
i tvil. Dette er nemleg den normale, forventa oppførselen til ein gjennomsnittleg
russ. Det trengs vel neppe ei vidare utgreiing om konsekvensane for middelaldrande
mannfolk som spring nakne rundt i byen midt på natta.

VÅRENS SISTE AKA har tema normalitet.
I tillegg har me ei sak knytta til forrige tema, makt.

NESTE UTGÅVE som kjem til hausten har tema stoff. Dersom du ynskjer å bidra
med artiklar, bilete eller illustrasjonar, kan du kontakte oss på aka@uib.no
God sommar!

LEDER

Monday 10. April 2006

SPRÅK ER MAKT. Penger er makt. Makta rår. Mat ikke makta…AKA har denne gang temaet makt, men hva er makt? Hvordan kan man definere makt? Hvordan kan makt utøves?

DEN GLOBALE legemiddelindustrien omsatte i 2005 for 602 milliarder dollar. Omsetningen er doblet siden 1997, men ikke alle har anledning til å delta i den store kjøpefesten av medisinske preparater. I akademiet ser Eirik Aasheim, mastergradstudent i sosiologi på viktige aspekter ved legemiddelindustrien som synliggjør maktbalansen mellom rik og fattig i verden i dag.

MEDIA HAR DEFINITIVT makt, blant annet til å sette dagsorden og til å påvirke vår meningsdannelse. Men det er ikke dermed sagt at vi alltid danser etter avisenes pipe. I EU-saken har det norske folk for eksempel stemt Nei to ganger, til tross for at nesten alle avisene har ivret for Ja. Medias makt eller også mangel på makt i EF/EU-saken er ett av temaene som er oppe til behandling i dette nummeret av AKA. Du kan også lese om dominansforholdet mellom kvinner og menn, om hvordan au-pairer i Norge er underkastet sin vertsfamilie og om hvordan maktforholdene er i verdens største supermakt, USA.

NESTE NUMMER AV AKA skal ha temaet Normalitet. Hva er det som er normalt? Hvem er det som bestemmer hva som er normalt? Vil du bidra? Send en mail till aka@uib.no. Vi søker også journalister og fotografer.

Leder nr24

Thursday 1. December 2005

lederbilde nr 24LEDER FOTO: PETTER FRANER

KOKLOLAROREROR dodu å koknonekokkoke kokododenon?

NEIVEL, IKKE DET. Da er det nok godt å vite at du kan lese AKA for å orientere deg i kodemarkedet. Årets siste AKA har mye på menyen. Datakoder, kvantekoder, fiskekoder, musikk-koder. I tillegg finnes det selvsagt mange versjoner som ikke har fått plass i dette nummeret.

MENNESKER SOM ER OPPVOKST i Norge har stort sett fått med seg hver sin kopi av den samme kodeboken som hjelper oss til å tolke informasjon vi hører og ser. Det handler ikke bare om å forstå det som blir sagt, men om å relatere utsagnene til vår kulturelle bakgrunn og dermed forstå også det som ikke blir sagt. I mindre format gjentar mønsteret seg innenfor alle undergrupper i samfunnet. Hva slags koder må man for eksempel være kjent med for å forstå informasjonen i bussrutene fra Gaia? Det tar vi også opp i dette nummeret.

I TILLEGG TAR VI selvsagt opp den opprinnelige betydningen av koder. Universitetet i Bergen har for eksempel ett av landets beste forskningsmiljøer på kryptografi og kodeteori, noe som også kommer studentene til kode. Og hvordan kan kvantetall hjelpe oss med å lage sikrere koder? Det får du også vite litt om.

NESTE AKA SKAL handle om vann. Bruk fantasien til å finne ting å skrive om! Vann i religion – vievann og Ganges. Forvaltning av vann som geopolitisk ressurs. Og visste du at det fantes marin arkeologi? Hva med vann som litterær metafor? Det finnes mange ting som er interessante under vann, i vann og som har mye vann i seg. Du selv, for eksempel. Vann er rent kjemisk et av de vanskeligste molekylene å ha med å gjøre. Det oppfører seg på mange måter svært atypisk – for eksempel er det sjelden at et stoff får mindre tetthet når det fryser til.

Har du tips, vil du bidra, eller enda bedre:
HAR DU LYST TIL Å BLI MED I REDAKSJONEN?
Kontakt oss på: aka@uib.no.