Arkiv for kategorien 'Ordgyteri'

Ordgyteri

Wednesday 21. October 2009

KONFLIKT:

(fra lat., av confligere ‘støte sammen’)

1. Sammenstøt
2. Strid mellom personer, samfunnsgrupper, stater
3. Uoverenstemmelse mellom interesser, ideer , retninger, følelser
4. En tilstand hvor to eller flere motstridende ønsker, impulser eller motiver er til stede samtidig

Ordgyteri: myter

Wednesday 7. November 2007

MYTE: (av gr. mythos, «fortelling»), beretning om guder. Allerede i antikken ble det gjort forsøk på å «forklare» mytene, idet deres opprinnelige religiøse budskap ikke lenger ble forstått. Flere av disse myteforklaringene er de samme som er blitt fremsatt i vår tid. Dette gjelder både den allegoriske mytetolkning, dvs. tanken at mytene består av et fastlagt system av bilder (allegorier) som står for elementer i samfunnet eller naturen, og ulike psykologiske tolkninger som f.eks. at myter var skapt av menneskets naturlige frykt for det ukjente.

Platon så gudefortellinger i kontrast til de evige ideer, slik at «myte» kom til å bety «usann historie»; dette ligger til grunn for betydningen «illusjon, løgn». Men allerede i antikken ble mytene også tillagt en dypere, symbolsk betydning. Både den tyske romantikkens filosofer (G. Herder), og senere dybdepsykologene (Freud, Jung) mente at myter var uttrykk for grunnleggende sannheter. Også religionshistorisk forskning går oftest ut fra at myter er uttrykk for de enkelte kulturers oppfatning av verden og menneskets plass i verden.

MYTOLOGI:
1 Det samlede forråd av myter som finnes i en gitt kultur (f.eks. slik greske myter utgjør den greske mytologi).
2 Studiet av myter.

ORDGYTERI

Wednesday 16. May 2007

FREMTID: Kommende tid, periode som ligger langt frem i tid.

FUTURISME
var en bevegelse innen italiensk kunst og litteratur på 1900-tallet. Den skulle være en fremtidsrettet kunst der fart, teknologi og vold var temaene

«OG INGEN fremtid er åpen,
når selv du har stengt din port
og kastet nøkkelen fra deg,
da er det gjort»
-Arnulf Øverland

LITTERATURENS fremtid sies å ligge i digitalisering, i følge noen kilder.

TRADISJON

Tuesday 13. March 2007

Kake med AKA påTRADISJON; av latin (tradere) ‘det å overdra, gi videre’

TRADISJON KAN definers slik; En institusjon eller produkt som overføres fra generasjon til generasjon i et samfunn eller i en gruppe.

I DEN folkloristiske vitenskapen er studiet av tradisjonsprosessen vesentlig. Der studeres hvordan kulturemner (fortellinger, sanger, melodier) endres over tid og hvilke påvirkninger de er utsatt for under traderingen.

INNHOLDET I tradisjonen er ofte knyttet til kulturelle elementer som tenkes å være spesielt verdifulle fordi de utgjør en vesentlig del av et samfunns eller en gruppes sosiale arv.

TRADISJONEN binder sammen det gamle og det nye og skaper slik en historisk kontinuitet for en gruppe eller medlemmene av et samfunn.

Kilde: www.storenorskeleksikon.no

foto: MADS IVERSEN + aka@uib.no

ORDGYTERI

Tuesday 12. December 2006

  • LIV, kvinnenavn, av norrønt hlíf, ’vern, le’.
  • LIV DEFINERES av naturvitenskapen som organismer med evne til å ta opp og skille ut materie, uten selv å skifte form. I tillegg må organismen bære koden til reproduksjon, DNA. Liv er summen av cellenes og organenes virksomhet; når denne virksomheten opphører, inntrer døden, mors. DØD er livets avslutning.
  • I MANGE religioner er det en utbredt tanke at døden ikke medfører livets endelige slutt, men at den er en overgang til en annen og ny eksistensform. Døden ble betraktet som sjelens befrielse fra legemets fengsel (orfikere, platonikere).
  • DØDEN HAR I mange sammenhenger blitt oppfattet som et personlig vesen, en guddom eller demon, som kommer for å hente menneskene til sitt rike.

Kilde: www.storenorskeleksikon.no

Ordgyteri: stoff

Wednesday 13. September 2006

  • STOFF har mange og ulike betydninger.
    For eksempel kan vi snakke om
    stoff i betydningen vevet tøy (stoffet i
    kåpen / engelske stoffer). Stoff er også
    et begrep i kjemien, i betydningen
    kjemiske stoffer (forbindelse, grunnstoff,
    råstoff etc.). Vi samler stoff – det
    vil si materiale – til en avhandling. En
    artikkel kan gi stoff til ettertanke, og
    kongelige ekteskap er godt stoff for
    ukebladene. Endelig brukes stoff også
    om narkotika. Da heter det gjerne ‹‹gå
    på stoff››, eller ‹‹bruke stoff››.
  • ARISTOTELES konstaterer at virkeligheten
    består av forskjellige enkeltting
    som er en enhet av form og stoff.
    ‹‹Stoffet›› er det materialet en ting er
    laget av, mens ‹‹formen›› er tingens
    spesielle egenskaper.
  • SKILLET MELLOM ‹‹form›› og
    ‹‹stoff›› spiller en viktig rolle også når
    Aristoteles skal beskrive hvordan
    mennesket erkjenner tingene i verden.
    Når vi erkjenner noe, ordner vi tingene
    i forskjellige grupper eller kategorier.
    Jeg ser en hest, så ser jeg en annen
    hest – og enda en hest til. Hestene er
    ikke helt like, men det er noe som er
    likt for alle hester, og nettopp dette
    som er likt for alle hestene, er hestens
    ‹‹form››. Det som er forskjellig eller individuelt,
    tilhører hestens ‹‹stoff››.
    Kilder: Norsk illustrert ordbok (red.
    Tor Guttu) og Jostein Gaarder: Sofies
    verden.

Ordgyteri: Normal

Saturday 13. May 2006

  • Normal (adj.), regelrett, forskriftsmessig,
    i henhold til normen, gjennomsnittlig,
    naturlig.
  • I psykologien vil man i diskusjoner om
    hvorvidt en person eller en handling
    skal betraktes som normal, kunne
    legge til grunn ulike presiseringer av
    hva normalitet er. 1) Det som er vanligst
    (forekommer hyppigst) innenfor
    den befolkningsgruppe det dreier seg
    om (statistisk normalitetsbegrep).
    Eks.: «Normal intelligens», «normal
    språkutvikling» osv. 2) Det som er
    akseptabelt og «riktig» ut fra normene
    i en gitt kultur (kulturelt normalitetsbegrep).
    Etter denne bruksmåten kan
    atferd som blir betraktet som normal
    innenfor en kulturkrets, oppfattes som
    avvikende innenfor en annen. Eks.:
    Diskusjonen om hva som skal oppfattes
    som «normal» seksualitet. 3) Atferd
    som virker forståelig og meningsfull,
    og ikke vitner om mental forstyrrelse
    hos personen (klinisk normalitetsbegrep).
  • Avvik (samfv.): En mye brukt betegnelse
    i samfunnsvitenskapelig
    litteratur om handlingsformer som
    statistisk og/eller normativt fraviker
    hovedmønsteret i samfunnet. Avvik
    brukes ofte i en negativ betydning,
    f.eks. om asosialitet og kriminalitet.
    Men betegnelsen kan også inngå i en
    positivt ladet sammenheng, f.eks. om
    originale og fremmedartede skikker i
    en minoritetsbefolkning.
  • Kilde: www.storenorskeleksikon.no

ORDGYTERI

Monday 10. April 2006

  • MAKT er både i dagligtale og i statsvitenskapelig analyse betegnelse på det å ha evne til å utøve visse former for sosial innflytelse (potensiell makt) og det å utøve slik innflytelse (aktuell makt). Uttrykket viser altså til et asymmetrisk forhold: noen har makt over andre; noen agerer, andre reagerer.
  • OFTE BRUKES «makt» om innflytelse der virkemidlene den første bruker er sterke, f.eks. trusler om alvorlige negative sanksjoner. Det er denne bruk av betegnelsen som for mange har gitt den en negativ klang. Ofte hører man således personer som sitter i høye stillinger uttale at de ikke har mye makt, men en del innflytelse. Personer som representerer staten, har imidlertid også betydelig makt av dette slag. Staten kan nemlig legitimt bruke tvang, f.eks. ved å fengsle eller bøtelegge.
  • I STATSVITENSKAPELIG analyse er det imidlertid vanlig å bruke «makt» også om påvirkning basert på belønning (positive sanksjoner). Slik sett gir ikke bare disposisjon over tvangsmidler, men også over «lokkemidler», dvs. penger, makt. Man kan både true og kjøpe seg til innflytelse, men også maktmessig skaffe seg den på mer indirekte vis, f.eks. ved å lage beslutningsregler, organisere institusjoner eller utforme fysiske strukturer (f.eks. infrastruktur) slik at noen utfall blir mer sannsynlige og andre mindre sannsynlige. Slik sett atskiller makt seg fra innflytelse ved at innflytelse også omfatter påvirkning gjennom argumentasjon.

Kilde: www.storenorskeleksikon.no

Ordgyteri

Thursday 1. December 2005

tekst: LISE KRISTIANSEN

  • Ordet kode kommer av det latinske codex, som direkte oversatt betyr «treskive» eller «tretavle». En kode er et system for hemmelig skrift hvor setninger, ord, stavelser eller tegn erstattes med avtalte faste tallgrupper eller bokstavgrupper (kodegrupper). Kodegruppene består normalt av 2-5 sifre eller bokstaver og er listet i en kodebok (kode) sammen med de korresponderende betydninger i klartekst. Kodens formål er enten å sikre meldingen mot at uvedkommende forstår den, å forkorte meldingen for å spare telegramutgifter, eller å gi meldingen en form som muliggjør eller forenkler overføring (f.eks. morsekode). De særmeldinger som ble benyttet under den annen verdenskrig fra de norske myndighetene i utlandet til Hjemmefronten, var en slags kode. Her hadde en kort setning, avtalt på forhånd, i virkeligheten en helt annen betydning.
  • DNA er en genetisk kode som angir rekkefølgen av aminosyrer som settes sammen til proteiner. DNA-koden er felles for alle organismer, med få unntak.
  • Pin-kode (av engelsk. Personal Identification Number) er et passord på fire eller seks sifre som skal identifisere brukeren av et betalingskort eller smartkort overfor den ønskede tjenesten.PINkoden lagres på en slik måte at det ikke er mulig for tredjepart å lese av PIN-koden direkte fra kortet.
  • Dekode betyr å føre noe som har vært kodet tilbake til den opprinnelige formen.
  • Kilde: www.storenorskeleksikon.no