Ordgyteri: myter

MYTE: (av gr. mythos, «fortelling»), beretning om guder. Allerede i antikken ble det gjort forsøk på å «forklare» mytene, idet deres opprinnelige religiøse budskap ikke lenger ble forstått. Flere av disse myteforklaringene er de samme som er blitt fremsatt i vår tid. Dette gjelder både den allegoriske mytetolkning, dvs. tanken at mytene består av et fastlagt system av bilder (allegorier) som står for elementer i samfunnet eller naturen, og ulike psykologiske tolkninger som f.eks. at myter var skapt av menneskets naturlige frykt for det ukjente.

Platon så gudefortellinger i kontrast til de evige ideer, slik at «myte» kom til å bety «usann historie»; dette ligger til grunn for betydningen «illusjon, løgn». Men allerede i antikken ble mytene også tillagt en dypere, symbolsk betydning. Både den tyske romantikkens filosofer (G. Herder), og senere dybdepsykologene (Freud, Jung) mente at myter var uttrykk for grunnleggende sannheter. Også religionshistorisk forskning går oftest ut fra at myter er uttrykk for de enkelte kulturers oppfatning av verden og menneskets plass i verden.

MYTOLOGI:
1 Det samlede forråd av myter som finnes i en gitt kultur (f.eks. slik greske myter utgjør den greske mytologi).
2 Studiet av myter.

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.