Litteratur – Den store sammensvergelsen
Øystein Sørensen
Den store sammensvergelsen – historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger
Aschehoug Forlag
2007
«VERDEN KAN FORTONE SEG kaotisk, forvirrende og uoversiktlig. […] Men en storslagen konspirasjonsteori kan forklare hvordan tingene egentlig henger sammen. Den kan ordne det tilsynelatende uordnede. Hendelser som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre, ting som ser ut som rene tilfeldigheter – en konspirasjonsteori kan se sammenhengen». Slik forklarer Øystein Sørensen fenomenet konspirasjonsteorier i sin nye bok Den store sammensvergelsen – historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger
HVA OM DET FANTES et hemmelig forbund som sto bak og kontrollerte mye av det som foregår og har foregått i verden? Hvordan vet vi at det ikke er slik, når alt vi vet i prinsippet kan være fabrikkert av dette mektige og hemmelige selskapet? Og når ting som tilsynelatende tyder på noe annet egentlig er et bevisst trekk fra deres side for å forvirre og skape inntrykk av at de selv ikke finnes eller står bak noe som helst? Slike spørsmål dukker opp i forbindelse med det Sørensen i sin fremstilling kaller grandiose konspirasjonsteorier, altså omfattende enhetlige teorier som søker å forklare hvordan alt egentlig henger sammen. Slike teorier kjennetegnes ifølge Sørensen av at de blir immunisert, altså umulige å kritisere.
MEN DENNE BOKEN handler mest om Illuminati, eller Illuminatus-ordenen, både den reelle og den mer eller mindre myteskapte. Den faktiske Illuminatus-ordenen ble stiftet 1. mai 1776 i Bayern i Tyskland av en viss Adam Weishaupt og både datoen og årstallet har av naturlige årsaker blitt gjenstander for spekulasjoner. Illuminatus betyr opplyst og Weishaupt, som var svært opptatt av opplysningsfilosofene, hadde stor tro på fornuftens kraft og han hadde mange svært moderne og svært radikale ideer. Selskapet måtte være hemmelig siden deres mål og meninger var såpass radikale og hadde mektige motstandere. De mente dessuten at vanlige folk ikke var modne for alle ideene deres.
I BEGYNNELSEN VAR DET hele en ganske marginal sammenslutning, men etter å ha fått innpass blant frimurerne begynte Weishaupt å rekruttere derfra. Starten av 1780-årene var antagelig ordenens storhetstid, og da hadde de celler i mange europeiske storbyer, blant annet København. Medlemmene var gjerne mektige mennesker, alle med et viss intellektuell interesse. Blant de mer kjente kan nevnes Goethe, Herder og kong Christian den sjuende av Danmark-Norge sin svigersønn, hertug Fredrik Christian.
BOKENS HOVEDANLIGGENDE har utgangspunkt i to bøker som ble gitt ut i 1797, som begge hevder at Illuminatus-ordenen sto bak den franske revolusjonen. I 1784 ble hemmelige selskaper forbudt i Bayern, og Illuminatus fikk seg en knekk. Etter et raid hos en av de mer fremtredende medlemmene konfiskerte myndighetene en rekke dokumenter. Disse ble utgitt til skrekk og advarsel og danner grunnlaget for de første bøkene om Illuminatus, og videre et lite hav av litteratur om Illuminati, konspirasjoner, hemmelige sammensvergelser og grandiose opprullinger av hvordan verden egentlig henger sammen. Sørensen går raskt, men stødig gjennom det viktigste av denne litteraturen helt frem til våre dager. Jo nærmere vi kommer nåtida, jo villere blir konspirasjonsteoriene. Mye av dette stammer fra De Forente Stater, men også vårt eget land er representert, blant annet gjennom boka Makten bak makten fra 2006. Det er også her at Sørensen sin bok er på sitt svakeste, for her blir det mye ville eksempler og mindre analyse.
HELHETLIG SETT ER fremstillingen meget god, med et lett og ledig språk. Dessverre skjemmes den noe av enkelte språklige og tematiske gjentagelser. Noe av det beste med boka er at den viser at konspiratorisk tankegang også i dag er svært levende og at enkelte sammenhenger blir til sannheter gjennom at de gjentas mange nok ganger. For eksempel er det skremmende når personer med makt og innflytelse forfekter teorier og standpunkter som er langt utenfor det de fleste kan akseptere. Sørensen konklusjon er at store og omfattende konspirasjoner ofte har vist seg å være seiglivede og svært elastiske, og fenomenet Illuminatus-ordenen stiller her i en særstilling.