LEDER: myter

LIKELØNN ELLER EI? Et kræsjkurs i anvendt statistikk for både presse og prinsesse

I FØLGE AFTENPOSTEN mener tidligere likestillingsminister Karita Bekkemellem at prinsesse Märtha Louise er på villspor, mens redaktør i Ny Tid Martine Aurdal mener prinsessen «rett og slett ikke har peiling på hva hun snakker om, og bør sette seg bedre inn i statistikken før hun uttaler seg». Men hva sier egentlig statistikken om likelønn og kjønnsdiskriminering i Norge? De som faktisk har satt seg bedre inn i statistikken vil finne følgende konklusjon: Det er lik lønn for likt arbeid i Norge, men kvinner tjener mindre enn menn. Dette tilsynelatende paradokset er grunnlaget for at ikke bare prinsessen, men også de fleste andre involverte aktører i denne debatten er på villspor – derav behovet for et kræsjkurs i anvendt statistikk.

JOSTEIN LILLESTØL, professor i statistikk ved Norges Handelshøyskole, har følgende ordspråk hengende på kontordøren sin: «Statisticians may be dull, but we have our moments». Det er på tide å hente frem noen av disse glimtvise øyeblikkene fra NHH-professorer og andre statistikere for å nyansere debatten. Årsaken til det vedvarende kaoset omkring likelønn skyldes i stor grad en unødvendig begrepsforvirring. Professor Trond Petersen ved University of California, Berkeley har forsket på kjønnsdiskriminering i Norge. Han skiller blant annet mellom direkte lønnsdiskriminering og verdsettingsdiskriminering. Førstnevnte type diskriminering henspiller på det vi kan kalle lik lønn for likt arbeid. En slik type diskriminering er lite utbredt i det norske arbeidslivet i følge Petersen. Menn og kvinner som har samme type stilling i samme yrke tjener stort sett likt. Den diskrimineringen av kvinner som finnes er i hovedsak et resultat av den andre typen diskriminering, altså en lavere verdsetting av typiske kvinneyrker. Petersen mener årsakene til dette blant annet skyldes historiske levninger som vi ennå ikke har klart å kvitte oss med. For eksempel har kvinner tradisjonelt sett vært lønnet lavere enn menn, og fagforeningene har vært mannsdominerte. Denne ulikheten opprettholdes også som følge av at det fortsatt finnes manns- og kvinnedominerte yrker, noe Petersen betegner som yrkesmessig segregering. Dersom menn og kvinner hypotetisk sett hadde vært likt fordelt utover ulike yrkesgrupper i Norge ville vi ikke hatt en kjønnsdiskriminering i arbeidslivet, men det ville fortsatt vært en verdsettingsdiskriminering.

VI HAR KOMMET langt i kampen for lik lønn for likt arbeid. Derfor mener Petersen at man heller bør fokusere på verdsettingsdiskriminering. Det er der det er mest å hente når det gjelder kjønnsdiskriminering i arbeidslivet. Petersen får støtte av professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Rolf Jens Brunstad. Brunstad kastet seg nylig inn i likelønnsdebatten, hvor han forsvarte prinsessen: «Prinsessen har rimelig dekning for sine uttalelser hvis det er dette (lik lønn for likt arbeid, red anm) hun tenker på». Samtidig poengterte Brunstad, i tråd med Petersens momenter, at fokus heller bør ligge på hvordan ulike yrker lønnes forskjellig.
Faktum er at kvinner overordnet sett fremdeles har lavere lønn enn menn, og det er fortsatt en lang vei å gå før de reelle lønnsforskjellene er visket ut. Den selektive statistikklesingen bør ryddes av veien slik at debatten kan peiles inn på riktig spor: devalueringen av typiske kvinneyrker. Noen som sa at statistikk var kjedelig?

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.