BLÅSE ELLER DREIE?

AKA SNAKKER MED KERAMIKER LIV SUNDAL OG GLASSBLÅSER INGRID NORD OM Å HA KUNSTEN SOM LEVEBRØD.
Bilde

tekst: Jannike Gottschalk Ballo + foto: Mads Iversen + aka@uib.no

NÅR OPPSTO KUNSTFORMEN?

LIV SUNDAL:
+ utdannet ved Danmark designskole.
Driver atelier i Bergen.

INGRID NORD:

+ BA-grad fra Edinburgh College of Art
Åpner snart eget utsalg.

INGRID: Glassblåsing er en veldig gammel kunst, fra lenge før Kristus. Men lite har skjedd siden den gang. Vi bruker fortsatt de samme verktøyene og de samme teknikkene. Kanskje er noen av rørene blitt smalere og enklere, men i praksis arbeider vi på samme måten nå som de gjorde for flere tusen år siden.

LIV: Jeg pleier å si at keramikerkunsten er verdens eldste yrke. Den oppsto da man fant leire og oppdaget at denne ble hard etter å ha vært i ilden. Terracotta betyr faktisk brent jord. I begynnelsen ble det laget kokekar og krukker. Den porøse strukturen i brent terracotta gjør den spesielt godt egnet til oppbevaring av mat. Kaldt vann i en terracottakrukke kan holdes kaldt over lang tid, selv om det gjerne er førti grader utenfor krukken.

kunstner
KERAMIKER LIV SUNDAL DRIVER ET ATERLIER I BERGEN.

I likhet med glassblåsing er teknikkene keramikere bruker i dag de samme, selv om elektrisitet har gjort livet enklere. Dreieskiven er for eksempel elektrisk. Når det gjelder ovner varierer dette veldig fra kunstner til kunstner. Noen bruker gass, noen ved, noen olje og noen elektrisk ovn.

INGRID: Elektrisiteten har betydd mye for glassblåsingen også. I gamle dager krevde det å smelte glassmassen så mye energi at man gjerne blåste flere måneder i strekk når man først var i gang. Jeg har hørt om folk som omkom under blåsingen. Glassblåste produkter var lenge luksusvarer som var myntet på overklassen.

HVORFOR HAR DERE VALGT DET YRKET DERE HAR?

INGRID: Jeg har lenge visst jeg ville gjøre noe med hendene. Jeg ville skape noe og samtidig bruke kroppen fysisk. At det ble glassblåsing tror jeg er tilfeldig. Det jeg liker ved glassblåsingen er spenningen, man må jobbe raskt, ting må skje fort og man driver hele tiden med problemløsning. Som glassblåser har man kontroll over hele skapelsesprosessen. Alt fra å varme ovnen og smelte massen, til det ferdige produktet tas ut av avspenningsovnen.

LIV: Jeg husker det på samme måten. Jeg visste jeg ville gjøre noe hvor jeg kunne bruke hendene og samtidig gi av meg selv. Da jeg møtte leira for første gang var det avgjort. Da var jeg 23 år og gikk på folkehøgskole i Søgne. Jeg har utdannelsen min fra Danmark, og har hatt verksted og utsalg på Tysnes i flere år. Nå er det godt å være i eget ateliet i Bergen sentrum.

INGRID: Jeg gikk også på folkehøgskole, men i Danmark. Skolen hadde en linje som drev med glassblåsing.

HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES SOM KUNSTNER?

«Glassblåste produkter var lenge luksusvarer som var myntet på overklassen.»

LIV: Akkurat nå underviser jeg i keramikk ved en folkehøgskole som en jobb ved siden av mitt eget arbeid. Og jeg merker en forskjell på elevene fra den gang jeg selv gikk på folkehøgskole. Vi kastet oss over de materialene vi hadde til rådighet med iver. I dag er det annerledes. Ungdommene i dag har gått gjennom ungdomss kolen og videregående, mens de hele tiden har blitt fortalt hva de skal gjøre. De er ikke vant til å ta initiativ selv. Mange gir for lett opp når de møter motstand. Får de det ikke til med en gang så gir de seg, heller enn å prøve på nytt. Det er her min rolle kommer inn. Jeg må prøve å få ungdommene til å forstå at å skape keramikk er en prosess hvor man må hente inspirasjon innenfra. Det å venne seg til at man må komme med ideene selv, og videreutvikle disse, for å få det til, er ikke like lett for alle. Jeg tror kanskje dagens unge har så mange valg at de glemmer, eller ikke tør, å benytte seg av dem.

INGRID: Jeg har opplevd mye av det samme som Liv. Jeg har møtt folk som gir seg når arbeidet ikke bare er gøy lenger. Man må forstå at når man ikke får det til på første forsøk, så må man terpe og trene. Skal man kunne leve av kunsten kan man ikke bare gi seg.

KAN MAN LEVE AV Å SKAPE KUNST?

kunstner2
GLASSBLÅSER INGRID NORD ÅPNER SNART SITT EGEN UTSALG I BERGEN.

«Keramikerkunsten er verdens eldste yrke»

LIV: Det er viktig å innse at det faktisk også handler om penger i kassen. Og at det å være keramiker kanskje ikke er så lett forenlig med et familieliv. Mange har dette rosarøde bilde av et verksted i hjemmet med småbarn rundt dreieskiven. Slik er det ikke. Som kunstner må man gå i seg selv og hente energien og kraften innenfra. Det er krevende. Det hender jeg bare må lukke meg inne og være alene. Det er utrolig egoistisk, men noe jeg føler er nødvendig for å kunne være kreativ, og å kunne skape.

INGRID: Siden jeg ikke har åpnet utsalget mitt ennå, vet jeg ikke hvordan det økonomiske kommer til å se ut. Jeg tror mange kunstnere sliter med det samme dilemma om hva man skal lage. Skal man rette seg etter publikum og lage kunst som selger godt, eller skal man stå fast på det man ønsker å gjøre selv? Det er ikke lett, men jeg tror det handler om å finne en grei middelvei. Det viktigste er at man selv har tro på det man gjør.

LIV: Tro og tålmodighet er veldig viktig. En måte man å løse problemet på, er å gjøre begge deler. Man kan lage noe som man vet selger godt, og samtidig jobbe med det man virkelig har lyst til å lage.

HVA GJØR DERE NÅR INSPIRASJONEN MANGLER?

INGRID: Hos meg tror jeg det er helt motsatt. Jeg er så full av inspirasjon. Det er så mye jeg har lyst å gjøre at jeg bare vil komme i gang så fort så mulig.

LIV: Jeg har aldri opplevd at det har stoppet opp, at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Man er selvfølgelig ikke like kreativ hele tiden. Jeg har opplevd å prøve på noe og måtte legge det vekk fordi jeg ikke har lykkes. Det er fint å gå tilbake til prosjektet noen måneder eller år etterpå. Da har man utviklet seg og kommet videre og klarer kanskje noe man før ikke mestret. Slik har man som regel alltid noen prosjekter på gang. Det finnes så mange muligheter, det føles som om det aldri tar slutt.

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.