OG SÅ DA?

Amir Hashemi & Svein Larsen

tekst: Jannike Gottschalk Ballo + foto: Ingerid Jordahl + aka@uib.no

FINNES DET ET LIV ETTER DØDEN?

SVEIN MAGNUS LARSEN
+ Lektor ved UiB, filosofi
Har i femten år forelest i Ex.Phil ved
UiB
AMIR MASSOUD HASHEMI
+ Lektor ved HiB, fysikk og matematikk

AMIR: Jeg er fra Iran og tilhører den siste verdensreligionen Bahá’i. Vi tror at mennesket er født uten synder. Menneskene er som dråper i havet. Vi skal leve i denne verden og vi skal bli gjenfødt i en neste verden, Guds verden. Vi mener at vi lever for å tilegne oss gode egenskaper. Livet er så kort i forhold til livet i den neste verden. Ingen vet hva som skjer etter døden, det eneste som er sikkert er at det finnes et liv etterpå. Vi kan ikke benekte at vi har vært i livmoren, og slik kan vi heller ikke benekte at det finnes et liv etter døden.

SVEIN: Hvis det er en guddommelig verden vi lever i før fødselen og etter døden, så kan ikke denne guddommelige verden være noe statisk. Den guddommelige må virke inn på mennesket hele tiden, ellers kan man betrakte det hinsidige liv som en gymsal hvor alle samles før livet og etter døden. Hvis dette er tilfelle, at det finnes noe guddommelig som har påvirkning på mennesket i livet på jorden, opprettholder verdensånden og hjelper mennesket med dets tanker, da er tanken om menneskets frihet ugyldig. Vi er som barn som er styrt av noe annet. Sier man ja til livet før fødselen og etter døden, så sier man også ja til at man påvirkes av det guddommelige hele tiden. Dette er uforenelig med tanken om det frie mennesket.

AMIR: Vi ser ikke på dette som noe problem. En forestilling om en guddommelig verden som påvirker livet er til vår fordel. Vi kan se på den guddommelige innvirkning som en rettesnor, som et kart. Hvis vi sammenligner livet med en vandring mot på toppen av et fjell, kan religionen, det guddommelige, sammenlignes med kartet.
Vi kan bruke religionen som et kart for å finne den korteste veien til topps. Friheten ligger i at vi kan velge om vi ønsker å bruke kart eller ikke. Vi kan velge om vi vil tro på at religionen hjelper oss til et godt liv på jorden, og et godt liv i den neste verden. På den måten er vi helt fri. Ingen tvinger oss til å tro på en neste verden.

KAN VI IGNORERE ALL MORAL HVIS DET FINNES ET LIV ETTER DØDEN?

Svein Magnus LarsenSVEIN: Det mener jeg ikke. Moralen er utsatt i religiøse systemer. Skal man virkelig bli moralsk bør man være skeptisk til religiøse systemer. Hvis man har mange liv kan man tenke at å drepe en person ikke betyr noe, han vil jo komme tilbake i et neste liv uansett. Å blande moral og religion er meget betenkelig. Moral har med det jordiske menneskets valg å gjøre, jeg mener det er viktig at disse valg ikke påvirkes av det guddommelige. Hvis man påvirkes av religion vil det ikke være det enkelte mennesket som handler, men en automat. Moralen eksisterte før religionen.

HVILKEN BETYDNING HAR MORAL I LIVET HER OG NÅ?

SVEIN: Hjelper du et mennesket fordi en profet sier det, er det profeten som handler og ikke du selv. Hvis man virkelig skal handle etisk bør man handle uten guddommelig påvirkning i det hele tatt. Med et senere liv i tankene, vil all handling være en vanlig investering i din egen fremtid.

HVORFOR HAR VI EN IDÉ OM NOE HINSIDIG? HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG FOR MANGE?

AMIR: De fleste som tror på en religion er redde. De lever ikke i denne verden for å tilegne seg gode egenskaper, men de er redde for at de i den neste verden skal komme til et såkalt helvete. Et hvert menneske, selv om det ikke tilhører en religion, prøver å hjelpe andre. Jeg er matematiker, jeg kan løse problemer med eller uten formler, men ved hjelp av formler kommer jeg raskere frem til en løsning. Religionens læresetninger er matematikkens formler. Man kan gjøre gode gjerninger ved hjelp av religionens læresetninger, og slik få et godt liv, også etter døden.

ER IDEEN OM DET NESTE LIV OPPSTÅTT PÅ GRUNN AV FRYKT FOR DØDEN?

AMIR: Det neste liv er uunngåelig og vil alltid komme, uansett hvordan man lever livet på jorden. I min religion er det helt forbudt å ta sitt eget liv. Vi tenker at hvis vi hadde visst hvordan livet etter døden er, ville vi ha ønsket å ta våre liv. Hvis vi i denne verden lever på en god måte kan vi få et tegn fra den neste verden.

SVEIN: Hvis vi har levd mange liv som er knyttet til hverandre, kommer ideen om karma inn. Tanken om at du har en skjebne.
Man kan tenke at hvis jeg kanskje har klappa til deg i et tidligere liv føler du et hat til meg i det nåværende liv. Påstanden om at alt er meningsfylt i denne verden, indikerer at det ligger skjebnetråder over alt. All handling og alle hendelser står i et årsak – virkning forhold til hverandre. Det religiøse mysteriet blir borte. Jeg er ganske likegyldig til om det finnes et liv etter døden.
Jeg har ikke noe problem med verken det ene eller det andre. Men det jeg synes er skummelt er at man vitenskapeliggjør det som er et mysterium.

AMIR: Baha’i bruker livmoren som eksempel.
Barn gråter når de blir født. De vil ikke ut av den kjente, behagelige varmen i morens mage. De er redd for den verden de er blitt en del av. På samme måten er menneskene redde for døden. De vil ikke forlate livet av frykt for hva som skjer etterpå.
Det å tro på et neste liv forutsetter at man tror på sjelen. Baha’i sier at etter døden atskilles en fra kroppen, mens sjelen vil gjøre framskritt i all evighet. Sjelen er utgått fra de åndelige riker, er skapt i Guds bilde, og er i stand til å tilegne seg guddommelige egenskaper.

HVORFOR ER DET SÅ SPENNENDE Å LURE PÅ HVA SOM SKJER ETTER DØDEN?

SVEIN: Jeg tror mange er pretensiøse, mange vil komme videre, leve videre, komme til et høyere plan. Akkurat det er noe jeg ikke helt kan forstå. Hvorfor vil folk til et høyere plan? På en annen side kan man si at mange er for opptatt av sitt liv på jorden, uten å gjøre seg tanker om det hinsidige. Når livet nærmer seg slutten kan man snakke om hvor mange sko man har slitt ut, hvor mange bukser man har gått med i løpet av livet, hvor mange bildekk man har kjøpt osv.

Filosofien er gjerne en mellomting, at man ikke stiller for høyt og ikke for lavt i forhold til spørsmål om hvor man kommer fra og hvor man skal. I stedet bør man se på den bevisstheten man har, og undersøke den. Gjør man det har man nok å gjøre her i livet med å forstå virkeligheten som den er. Jeg har nettopp fått en datter, som nå er syv uker. I dette barnet er det en personlighet til stede. Er denne personligheten noe fast, en substans, en essens som er uforanderlig gjennom livet?
Aristoteles ville kanskje si at essensen i personligheten åpenbarer seg gjennom livet. Parmenides spør om forandring kan finne sted. Kraftsentrumet som er til stede i dette barnet, kan det bli borte noen gang?

Amir HashemiAMIR: Jeg tror ikke at essensen kan endres. Jeg har ikke valgt å være Amir. Jeg har ikke valgt å være Baha’i. Jeg kunne kanskje vært en kristen Iraner, eller en drapsmann. Det er ting man får med fødselen.
Muligheten til å forbedre deg har du allikevel, gjennom å velge hvordan du lever ditt liv. Du har ikke valgt å være deg selv. Det du får med deg fra barndommen er med deg hele tiden.

HAR BAHA’I EN KONKRET FORESTILLING OM HVORDAN DEN NESTE VERDEN SER UT?

AMIR: Hvis vi hadde visst ville livets mysterium vært løst. Jeg kan lage mine egne bilder, men det eneste jeg vet er at jeg kan treffe mine nærmeste i den neste verden. Jeg vet også at det ikke finnes noe helvete.
Den neste verden ligner mer på paradis enn på helvete. Livet etter døden er delt i syv forskjellige stadier. Et menneske som har en frisk kropp i denne verden, kan ha en funksjonshemmet kropp i den neste verden hvis han ikke har tilegnet seg gode egenskaper. Et menneske som sitter i rullestolen og tenker hele livet, han har tilegnet seg gode egenskaper, og kan være fullstendig i den neste verden. Det er en fjern verden, den er utenfor vår fatteevne.

SVEIN: Når du graderer mennesket i forskjellige stadier, vil du som mystikeren gjør skue astrallegemet deres, eller dele dem inn i forskjellige grupper. Du ikke lenger interessert i hva vedkommende sier.
Dette kan man ofte møte hos forskjellige religiøse mennesker. De er ikke interessert i hva du faktisk sier eller hvordan du argumenterer for dine meninger. Jeg mener dette kan være en stor fare både med en positivistisk naturvitenskap som gjør mennesket til en ting, og en religiøs filosofi som også gjør mennesket til en ting, bare en åndelig ting. Det mest virkelige vi har å gå inn i er det mennesket som faktisk tenker.
Mennesker som går gjennom religiøse kriser søker ofte til filosofien for å komme frem til hvordan de selv tenker og hvordan de skal bli fri i sitt eget liv. Det handler om hvordan man skal begrunne forskjellige deler av seg selv. I en jordisk filosofi finner man disse begrunnelsene lettere enn i transendente visjoner om det hinsidige. Rudolf Steiner mente at Marx i et tidligere liv i middelalderen, overlot sin storgård til Engels mens han var på en utenlandsreise.
Marx kom så tilbake til sin egen storgård, hvor Engels var blitt leder. Marx fikk bare husmannsplass på gården. Hatet mot overklassen stammer fra dette maktforholdet i hans liv fra 1818 og utover. En åndelig mekanikk er mye farligere enn til og med et naturvitenskapelig mekanisk syn. Den åndelige reduksjonismen som religionen kan representere bryter med respekten for mennesket. Respekten for mennesket ligger i det faktisk tenkende, selvstendige mennesket. Det er derfor filosofien fra Sokrates er en mellomting mellom det jordiske og det eventuelt himmelske. Du vet at du ikke vet noe, og du vil fortsette å vite at du ikke vet noe.

AMIR: I vår religion er alle likeverdige. Uansett religion, uansett hvilket liv du har levd. Selv om Baha’i mener at den neste verden er delt inn i forskjellige stadier er menneskene allikevel likeverdige. Den ene ser ikke ned på den andre, men man blir gitt forskjellige hjelpemidler til å leve videre avhengig av hvilket liv man har levd på jorden.

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.