KVINNEN UNDER GLASSKLOKKEN

HISTORIEN OM EN GENIAL MARTYR, ELLER EN OVERROMANTISERT TRAGEDIE?

KVINNEN UNDER GLASSKLOKKEN

tekst: Helene Lindqvist + aka@uib.no

I 1963 BLE romanen The bell jar utgitt under psevdonymet Victoria Lucas.Kort tid etter tok forfatteren livet sitt. Kvinnen, som i virkeligheten het Sylvia Plath, var da bare tretti år gammel og etterlot seg to små barn og diktsamlingen Ariel mer eller mindre klar til trykking. Etter et liv som relativt ukjent, nådde Sylvia Plath nærmest ikonstatus etter sin død. Hennes dikt er kjent for å holde en god kvalitet og å være originale. Likevel har selvmordet utvilsomt gitt hennes tekster en ekstra dimensjon.

DA AMERIKANSKE Plath startet på Smith College i 1950 hadde hun allerede en imponerende rekke publiserte tekster bak seg. På Smith fortsatte hun også å skrive dikt. Til tross for en perfekt overflate, hadde hun det imidlertid ikke like ryddig på innsiden, noe mange blant annet forklarer med sorgen over farens bortgang da hun var åtte. Sommeren Plath var såkalt gjesteredaktør i Mademoiselle Magazine, forsøkte hun å ta sitt eget liv med sovepiller.
Denne episoden ble ti år senere en viktig del av romanen The bell jar. I 1955 vant Plath et stipend til å studere i Cambridge i England. Det var også her hun møtte og giftet seg med den engelske poeten Ted Hughes. England var i tillegg landet hvor Plaths første bok, lyrikksamlingen The Colossus (1960) ble publisert. Dette ble den eneste lyrikksamlingen hun fikk utgitt mens hun levde.

THE COLOSSUS fikk en jevnt over fin mottakelse. De fleste Ariel-diktene som hun senere er blitt svært berømt for, ble derimot refusert da Plath sendte dem til tidsskrifter og aviser høsten 1962. Etter at søndagsavisen the Observer skrev en liten melding om hennes død sammen med noen av hennes dikt, begynte imidlertid interessen for henne å bre seg. Å lese disse diktene skal ha vært som å høre henne tale fra graven. Etter hvert ble stadig mer upublisert stoff utgitt. I 1965, to år etter Plaths død, ble samlingen Ariel publisert, og senere er Crossing the water, Winter trees, Johnny panic and the Bible of dreams, The collected poems, Letters home og The bed book kommet til i rekka.

PLATH ER kanskje likevel best husket for The bell jar, romanen om unge Esther Greenwoods sammenbrudd. Flere hendelser i boka ligger nært opp til Plaths eget liv. Romanen er altså basert på egne erfaringer, men er likevel ingen selvbiografi. Den er dessuten skrevet ti år etter at hendelsene den baserer seg på fant sted, slik sett har forfatteren også fått litt avstand til stoffet. Fortellingens ytre ramme er en ung kvinnes første møte med den rike siden av New York som gjesteredaktør i et magasin, og kommer etter hvert inn på Esthers ulike problemer med identitetsfølelse og relasjoner til omverdenen – noe som resulterer i sammenbrudd og sykdom.

The Bell JarTHE BELL JAR ble først utgitt i England, og Plath ba om at den, for å skåne familie og kjente, ikke skulle bli utgitt i USA. Også etter Plaths død motsatte hennes mor, Aurelia Plath, seg lenge at romanen skulle bli utgitt i USA. Da boka i 1971 omsider utkom i USA i Plaths navn, solgte den i store opplag. I 1974 ble Glassklokken utgitt i Norge.

MINST LIKE mange bøker som Plath skrev selv, er i etterkant skrevet om henne. Litteraturen om Sylvia Plath er av stort omfang og dreier seg om mange sider av hennes korte liv. Avsløringer om hennes liv og familie selger og har solgt stort. Stikkord er forholdet til faren, hennes problematiske ekteskap, og hennes selvmordsforsøk. Diktene hun etterlot seg da hun døde handlet også mye om disse temaene, og samlingen Ariel sies å varsle om hennes forestående død.

I TILLEGG TIL å bli en salgssuksess, ble Plath adoptert av feministbevegelsen som eksempelfigur. Marianne Egeland skriver at en Plath-biografi synes å være mest salgbar når hennes ektemann Ted Hughes opptrer som bøddel. Ted Hughes får av mange skylden for hennes død, og mang en gang har hans etternavn blitt hugget av hennes gravstein av sinte Plath-tilhengere. Interessen for Sylvia Plath har fremdeles ikke lagt seg. Så sent som i 2003 kom Christine Jeffs film Sylvia med Gwyneth Palthrow i tittelrollen. Denne filmen tok også veien til norske kinoer.

DA PLATH DØDE skal hennes kollega og venninne Anne Sexton ha sagt til sin psykiater at «den døden var min». Også Sexton ønsket seg en spektakulær død og et ettermæle. De to venninnene hadde snakket mye om selvmord, og Sexton var ergerlig over å ha blitt frastjålet sitt opplegg. Da Anne Sexton tok sitt liv i 1974 var imidlertid selvmord gammelt nytt. Det virket på ingen måte fremmende på hennes karriere. Men det skal heller ikke ha vært derfor hun til slutt tok dette valget, det var snarere et resultat av alkohol og pilleproblemer.

DET ER IKKE til å komme fra at mange har en fascinasjon for selvmord, og kanskje spesielt de som er utført av tilsynelatende vellykkede unge mennesker. I Woody Allens film Annie Hall kommenterer Allens karakter, Alvy Singer, en kopi av Plaths diktsamling Ariel på ekte allensk vis: «Syliva Plath – interesting poetess whose tragic suicide was misinterpreted as romantic by the college girl mentality.» Plaths liv og forfatterskap i kombinasjon skaper et godt utgangspunkt for mytespinning. Kanskje blir også hennes dikt om død og romanen The bell jar oppfattet som spesielt ekte og troverdige ettersom forfatteren selv valgte å avslutte livet.

I TIDSSKRIFTET Psychology Today skrev Alissa Quart for noen år tilbake en krass artikkel om tilhengere av Sylvia Plath. Overskriften lød: «Dying for melodrama: why does Sylvia Plath still seduce the adolescent psyche?». Quart irriterer seg over unge jenter som hevder de forstår Plath mye bedre enn sine klassekamerater, at de nærmest er Plath selv. Hun ler av blogger kalt «bell jar» og «ladylazarus», og hotmailadresser av typen sylviaplath86. De samme jentene var ifølge Quart negative til at Hollywoodyndlingen Gwyneth Palthrow skulle spille Sylvia Plath i filmen Sylvia.

KAY REDFIELD JAMISON, professor i psykiatri ved Johns Hopkins University i Baltimore, USA, påpeker at Plath ikke er et litterært ikon på grunn av sitt rike språk og metaforer, eller hennes arbeids oppriktighet. Tvert imot hevder han at Plaths appell dessverre hører til det at hun tok livet sitt, noe som ikke er noe å beundre. Mange er langt mer interessert i å lese om Plath, enn å lese hennes egne tekster. Spesielt unge jenter har, i følge Jamison, vanskelig for å komme lenger enn Plaths biografi.

AT DET IKKE
nødvendigvis er Plaths skrivestil som vekker interesse, kan et boksøk på Amazon.com også bekrefte. Her ser man at folk som kjøpte Sylvia Plaths The bell jar også kjøpte Elisabeth Wurtzels Prozac nation og Jeffrey Eugenides Virgin suicides. Snarere enn stil ser det ut til at det er tema som depresjon og selvmord som gjør at mang en jente trykker disse filmatiserte bøkene til sine bryst.

PROBLEMATISEK eller ei, det kan se ut til at Sylvia Plath nesten er blitt en fiktiv figur selv. En kvinnerolle å spinne videre på og identifisere seg med.

Kilder:
Egeland, Marianne (1997): Sylvia Plath. Gyldendal.
Egeland, Marianne (2001): «Sylvia Plath, en av de unge døde». I: Suicidologi 1/2001.
Quart, Alissa (2003): «Dying for melodrama: why does Sylvia Plath still seduce the adolescent psyche?».I: Psychology Today. Nov-des/2003.
Plath, Sylvia (1999): The bell jar. First Perennial Classics. (Første gang utgitt i 1963 under navnet Vicotria Lucas).

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.