STUDENTPOLITIKK PÅ LIV OG DØD

HVA FÅR UNGE MENNESKER TIL Å RISIKERE LIVET FOR SIN EGEN OG ANDRES RETT TIL UTDANNING?

STUDENTPOLITIKK PÅ LIV OG DØD

tekst: Kine Mari Karlseng og Signe Andersen + foto: Kine Mari Karlseng + aka@uib.no

I COLOMBIA HAR den voldelige konflikten mellom geriljagrupper, paramilitære og regjering gjort livet til sivilbefolkningen utrygt i flere tiår. Som vanlig i slike konflikter er det de som tør å si i fra om overgrepene som blir begått som lever farligst. En av disse gruppene er Asociación Colombiana de Estudiantes Universitarios (ACEU), den største studentorganisasjonen i Colombia. ACEU engasjerer seg i kampen for like rettigheter til utdanning og respekt for menneskerettighetene. Over 50 studenter har de siste årene blitt drept på grunn av sitt engasjement enten i ACEU eller andre studentorganisasjoner.

KONFLIKTEN I COLOMBIA er en komplisert affære som går langt tilbake i landets historie med mange aktører og interesser som flettes inn i hverandre. Dette gjør den til en svært vanskelig floke å løse. I tillegg har utenlandske interesser, spesielt USA, blandet seg inn. På grunn av konflikten topper Colombia statistikken som det landet med flest internt fordrevne flyktninger i verden. I følge Flyktninghjelpen kan over 3,4 millioner mennesker være på flukt internt i Colombia. Colombia dekker et enormt landområde med et uoversiktlig terreng som gjør det vanskelig å kontrollere. Dette gir gode rammer for geriljakrigen, hvor de tre største stridende partene er ELN, FARC og de paramilitære styrkene. ELN og FARC er geriljagrupperinger med røtter i den politiske venstrefløyen som ble opprettet på 1960-tallet. Selv om de fortsatt holder på sine ideologiske og politiske mål er deres virksomhet gått mer over i gråsonen mellom beskyttere av befolkningen mot statlige overgrep til innblanding i narkotikatrafikk og kidnappinger. De paramilitære styrkene defineres som uavhengige militære fraksjoner som engasjeres av privatpersoner, firmaer, mafia, og i visse tilfeller statlige interesser, til å kjempe mot fiender i alt fra geriljagrupperinger til småbønder som sitter på jordeiendommer en ønsker å bruke, og menneskerettighetsaktivister.

ACEU ER DEN største studentorganisasjonen i landet og representerer flertallet av studentene. Den ble grunnlagt i 1998 for å forsvare de offentlige universitetene, etter at en lov vedtatt i 1992 åpnet for økt grad av privatisering. Utdanningsreformen som fulgte har ført til store kutt i midlene til de offentlige universitetene og, i følge ACEU, en svekkelse av retten til utdanning, ettersom de med få ressurser ikke har mulighet eller råd til å gå på de private universitetene og de offentlige forfaller. I tillegg til å jobbe med dette er ACEU også sterkt engasjert i den brutale konflikten i Colombia, uten å støtte noen av de væpnede grupperingene. De er politisk uavhengige, selv om det er en sterk venstreorientert profil blant medlemmene. Blant annet krever de at regjeringen skal ta opp igjen fredssamtaler og involverer sivilbefolkningen i dette. Det er et svært risikofylt arbeid, ettersom medlemmer av ACEU blir definert som opprørere og terrorister av regjeringen, fordi de ikke stiller seg på deres side. Media er også med på å opprettholde dette bildet av studentene.

ACEU FØRER EN ikke-voldslinje, og dokumenterer og kartlegger brudd på menneskerettigheter begått av myndighetene og de paramilitære. Organisasjonen gir også juridisk hjelp til studenter som har blitt utsatt for overgrep. De krever at regjeringen respekterer den grunnlovsfestede retten til å protestere. Det har blitt gjennomført en rekke demonstrasjoner i protest mot president Uribes informantnettverk ved universitetene, manglende budsjett og intern korrupsjon i universitetsledelsene. 21 september i år var det i følge ACEU store demonstrasjoner i Bogota og Cali, hvor tusenvis av studenter fordømte forfølgelsen av medlemmer i organisasjonen.

I FORBINDELSE MED utdelingen av Studentenes Fredspris i 2005 uttalte Ana Paola Romero, fra menneskerettighetssekretariatet til ACEU, at 47 studenter var blitt drept og 12 bortført i løpet av de siste to årene under president Alvaro Uribes regjering. Mange studenter blir også arrestert uten lov og dom og utsatt for drapstrusler og politirazzia. Det er de paramilitære som har opprettet dødslister over aktive ACEU-medlemmer som antas å stå bak de fleste drapene.

CLAUDIA FLOREZ (T.V.) OG ANA PAOLA ROMERO ETTER UTDELINGEN AV STUDENTENES FREDSPRIS 2005I FEBRUAR 2005 kom Claudia Florez og Ana Paola Romero fra ACEU til Norge for å motta Studentenes Fredspris for organisasjonens arbeid for fred, demokrati og menneskerettigheter i Colombia. De var to tøffe jenter som kom for å spre kunnskap om ACEU til så mange som mulig, ikke bare for å motta en hyllest fra norske studenter. Begge to var svært ivrige etter å møte andre studentpolitikere og studentaktivister de kunne utveksle erfaringer med, og dette fikk de muligheten til flere steder rundt om i landet. I møtet med andre som støttet dem og viste oppriktig engasjement i ACEUs arbeid, fikk de viktig inspirasjon til arbeidet videre. Etter at de kom tilbake til Colombia, fortsatte Claudia og Ana Paola å jobbe for at menneskerettigheter og studenters rettigheter blir ivaretatt. Formålet med fredsprisen er å bidra til en bedring av studentenes situasjon gjennom økonomisk støtte og større internasjonal oppmerksomhet rundt overgrepene. Men dessverre har volden fortsatt. Senest i oktober i år ble de to studentlederne, Julián Hurtado Castillo og Milton Troyano Sanchez, drept. Castillo var studentenes representant til styret ved Colombias nest største universitet, og Sanchez aktuell kandidat til studentsetet ved sitt fakultet. Begge var aktive i ACEU og kjente kritikere av de colombianske myndighetene. De paramilitære antas å stå bak drapene. ACEU holder regjeringen ansvarlig.

ANA PAOLA ROMERO skriver i en e-mail til SAIH at situasjonen fortsatt er vanskelig. Både hun og Claudia har i den senere tid mottatt anonyme trusler i posten. Ana har derfor måttet forlate studier og hjem, og flytte til en annen by. «Å måtte forlate hjem, venner og arbeid for å beskytte sitt eget liv er det motsatte av det en forventer i arbeidet med å beskytte studentenes rettigheter. Men hvis vi ikke fortsetter vårt arbeid vil demokratiets fiender vinne til slutt. Det kan vi ikke tillate, selv under disse forholdene», forteller hun.

MED TANKE PÅ drapene i høst og situasjonen til aktivister som Ana Paola og Claudia er det av og til vanskelig å forstå at unge mennesker orker å engasjere seg i organisasjoner som ACEU. På tross av oppmerksomheten og støtten de har fått de siste årene er det tydelig en lang vei å gå. Men som Ana Paola sier, kan de bare ikke tillate at menneskerettigheter og demokrati blir skjøvet til siden. På tross av det som har hendt så er en av de viktigste grunnene til å fortsette at de vet at de blir sett og hørt, også utenfor Colombia.

STUDENTENES OG Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har, siden starten i 1961, jobbet ut i fra ideen om at kunnskap er en viktig nøkkel til frigjøring, både på privat og offentlig plan. Utdanning gjør folk selvstendige og i stand til å skape sin egen framtid. Utdanning gir kompetanse til å bygge opp og stabilisere samfunn. Kunnskap er ikke bare viktig for de som kjemper for å komme seg ut av vanskelige situasjoner, det er også en viktig kilde til støtte og inspirasjon utenfra. Det gir styrke og inspirasjon å vite at omverdenen følger med på det som skjer og at de sier i fra. I Colombia er det å spre informasjon til utlandet om brudd på menneskerettigheter viktig. Det legger et press på de stridende partene, som ikke ønsker negativ oppmerksomhet.

SAIH støtter ikke ACEU økonomisk, men vi har et tett samarbeid og følger opp organisasjonen nettopp fordi spredning av informasjon er så viktig. Det gjør sterkt inntrykk på en å møte studenter som må leve med at både de selv og deres omgangskrets risikerer livet for det de jobber med. Det er ikke sjelden en tar seg selv i å lure på hva som driver dem. Og når en spør får man alltid samme svar: de har ikke noe alternativ. Det er ikke noe valg å ikke kunne bestemme over sitt eget liv, å ikke kunne si i fra om urettferdighet og overgrep på en selv og ens nærmeste. Og så lenge de vet at de ikke er alene, at de blir hørt og sett, får de styrke til å fortsette.

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.