TRE OM MASTER: PER-ARNE LARSEN

Per-Arne LarsenNAVN: PER-ARNE LARSEN
ALDER: 27 år
FAG: Masterstudent i Religionsvitenskap

NÅR MASTEROPPGAVEN SKAL SKRIVES MÅ STUDENTEN UT FOR Å SAMLE STOFF SOM ER RELEVANT FOR DEN OPPGAVEN HAN/HUN SKAL SKRIVE. DETTE KAN GJØRES PÅ FLERE MÅTER, OG ER TILDELS AVHENGIG AV HVILKET FAGOMRÅDE SOM STUDERES. AKA HAR FUNNET TRE PERSONER SOM HAR SKREVET ELLER HOLDER PÅ MED MASTEROPPGAVEN SIN OG SPURT DEM NOEN SPØRSMÅL I DEN FORBINDELSE.

1, HVILKET EMNE SKRIVER DU MASTER OM?

– Jeg skriver en religionsteoretisk oppgave med fokus på en sosialpsykologisk teori kalt «Terror Management Theory». Jeg vil prøve å belyse en del sentrale religionsteoretiske spørsmål om religionens opphav, funksjon og innhold, samt fokusere spesielt på religionens funksjon som en beskyttende faktor i forhold til dødsangst.

2, HVILKEN METODE HAR DU BRUKT FOR Å SAMLE STOFF TIL DIN MASTEROPPGAVE?

– Dette er en rent teoretisk oppgave så metoden for å samle stoff har vært å bruke universitetets elektroniske ressurser og biblioteket til fulle. Elektroniske tidsskrift som Journal of Personality and Social Psychology har vært viktige for å finne nyere stoff, mens jeg bruker de forskjellige bibliotekene for å finne den eldre eksistensfilosofiske og psykodynamiske litteraturen. I tillegg har Amazon vært en viktig ressurs. Spesielt innenfor emnet kognitiv religionsvitenskap har jeg vært nødt til å kjøpe mange av bøkene ettersom bibliotekene ikke har et særlig stort utvalg på dette området.

3, HAR DU HATT NOEN PROBLEMER I FORBINDELSE MED INNSAMLING AV STOFF TIL MASTEROPPGAVEN ELLER I FORBEREDELSENE TIL DETTE?

– Det er to små problemer med innsamlingen, det ene er at universitetet ikke abonnerer på alle tidsskriftene jeg skulle ønske å ha tilgang til, det andre er at «Terror Management Theory» har publisert veldig lite av sitt materiale om religion og en del interessant informasjon har dermed vært skjult for meg. Heldigvis publiserte de nå for en uke siden en artikkel om religion som kanskje kan vise seg å blir den viktigste artikkelen for oppgaven min. Her har de eksperimentelt testet forskjellige former for religiøsitet og sett hvordan de fungerer ulikt når det gjelder å beskytte mennesker mot dødsangst.

4, HVIS DU SKULLE BEGYNNE PÅ NYTT MED DIN MASTEROPPGAVE I DAG, ER DET NOE DU VILLE GJORT ANNERLEDES?

– Foreløpig går det bra og det er ikke lett å sette fingeren på noe spesielt, men jeg kunne nok med hell brukt mindre tid på de mange sidesporene jeg har engasjert meg i. Kognitiv vitenskapsteori og forskning på speilnevroner har vært to slike sidespor jeg godt kunne spart til senere.

5, FINNES DET ANDRE TYPER STOFF ELLER DATA DU KUNNE BRUKT I DIN OPPGAVE, SOM DU VALGTE BORT? HVIS JA, HVA OG HVORFOR?

– Jeg har valgt bort utrolig mye, eller latt emner fått mye mindre plass enn jeg føler de burde. Dette har hatt med både plassmangel og relevans å gjøre. Forut for oppgaven gjorde jeg mye arbeid omkring kognisjon/emosjon- debatten i psykologien og om kognitiv versus nevrobiologisk forskning på angst. Dette har vært godt grunnlag for oppgaven og er veldig interessant, men likevel vanskelig å bruke tilstrekkelig med plass på i en religionsvitenskapelig oppgave. Jeg har også måttet kutte ned på området «religion og mental helse», altså forskning på den statistiske relasjonen mellom religion og angst. Dette stoffet er også interessant, kanskje mest på grunn av dets mangler og problemer sett med religionsvitenskapelige øyne, men det temaet hadde nok krevd en hel oppgave alene. Strengt tatt har hele prosessen vært en eneste lang utvelgningsprosess hvor arbeidet stort sett har bestått i å bestemme hva som ikke skal være med, fremfor å velge hva som skal være med.

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.