LITTERATUR STOFF

De beste av ossHelene Uri:
De beste blant oss. Roman.
Gyldendal 2006.
438 sider.

SÅPESTOFF?

HELENE URIS roman De beste blant oss – med stoff fra det akademiske miljøet på Blindern i Oslo – har vært en ubetinget salgssuksess. Mange hevder sågar at det er Den store universitetsromanen. Dét er en overdrivelse. Men la oss ta det fra begynnelsen:

HELENE URI har nylig sagt opp sin stilling som førsteamanuensis i lingvistikk ved Universitetet i Oslo (UiO), grunnet konflikt med ledelsen. De beste blant oss skulle etter sigende være Uris revansj: En nøkkelroman som nådeløst dissekerte det akademiske miljøet til det bare var blåmerker igjen. Forhåndsomtaler i pressen lovet leserne et fyrverkeri av avsløringer: kameraderi, dårlig personalpolitikk, konkurranse, ufine metoder og trynefaktor. Endelig skulle sannheten om norsk akademia frem i lyset! Uris tidligere kollegaer skalv i buksene, og boken ble lansert med brask og bram.

DENNE ROMANEN er altså både hot stoff og godt stoff for noen hver. Men er det en god roman? Tja. De beste blant oss er en slags akademisk Hotell Cæsar. Handlingen utspiller seg i og rundt miljøet på det fiktive Institutt for futuristisk lingvistikk ved UiO. I hovedrollene finner vi den småsære professor Edith Rinkel, forskerbroileren Pål Bentzen og den underskjønne post doc.-stipendiaten Nanna Klev. Nanna arbeider med et hemmelig prosjekt som i siste instans kan komme til å forandre verden og innbringe masse penger. Pål er forelsket i Nanna, og hjelper henne med prosjektet. Professor Rinkel er glad i pur unge menn og rådyre sko. Dette er de bærende elementene i handlingen, som føres i pennen av en allvitende forteller med en plagsom forkjærlighet for cliffhangere á la Dan Brown.

JEG KJENNER en del lesere som gir opp en bok hvis den ikke holder mål i løpet av 40 sider. De vil neppe fullføre denne. Til syvende og sist skjer det nemlig ikke så altfor mye i løpet av bokens første 300 sider. En stor del av fremstillingen er viet satiriske karaktertegninger, noe som bidrar til at handlingen fremstår som overraskende stillestående. Deretter skjer alt i et rasende tempo, og vi befinner oss plutselig midt i en akademisk thriller der noen dolkes i ryggen, andre blir lurt, noen må pakke sammen og the winner takes it all. Men straks det er lansert, er thriller-plotet rimelig gjennomsiktig. Leseren forstår tidlig hva som er på gang, og sitter dermed ikke målløs igjen når siste punktum er satt.

HVA SÅ MED den nådeløse avsløringen av norsk akademia? Vel: Om vi skraper sammen rubb og rake, viser De beste blant oss kanskje mest av alt at også akademiske kollegaer baksnakker hverandre, at de konkurrerer innbyrdes og at de til syvende og sist minner om ansatte i bedrifter flest. Gosh!

KONKLUSJON: Lettlest og til tider underholdende? Ja visst! Men De beste blant oss er dessverre ikke den indrefileten av en akademisk nøkkelroman vi hadde gledet oss til.

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.