• Normal (adj.), regelrett, forskriftsmessig,
  i henhold til normen, gjennomsnittlig,
  naturlig.
• I psykologien vil man i diskusjoner om
  hvorvidt en person eller en handling
  skal betraktes som normal, kunne
  legge til grunn ulike presiseringer av
  hva normalitet er. 1) Det som er vanligst
  (forekommer hyppigst) innenfor
  den befolkningsgruppe det dreier seg
  om (statistisk normalitetsbegrep).
  Eks.: «Normal intelligens», «normal
  språkutvikling» osv. 2) Det som er
  akseptabelt og «riktig» ut fra normene
  i en gitt kultur (kulturelt normalitetsbegrep).
  Etter denne bruksmåten kan
  atferd som blir betraktet som normal
  innenfor en kulturkrets, oppfattes som
  avvikende innenfor en annen. Eks.:
  Diskusjonen om hva som skal oppfattes
  som «normal» seksualitet. 3) Atferd
  som virker forståelig og meningsfull,
  og ikke vitner om mental forstyrrelse
  hos personen (klinisk normalitetsbegrep).
• Avvik (samfv.): En mye brukt betegnelse
  i samfunnsvitenskapelig
  litteratur om handlingsformer som
  statistisk og/eller normativt fraviker
  hovedmønsteret i samfunnet. Avvik
  brukes ofte i en negativ betydning,
  f.eks. om asosialitet og kriminalitet.
  Men betegnelsen kan også inngå i en
  positivt ladet sammenheng, f.eks. om
  originale og fremmedartede skikker i
  en minoritetsbefolkning.
• Kilde: www.storenorskeleksikon.no

Dette innlegget ble publisert Saturday 13. May 2006 klokken 17:39 og er arkivert under Ordgyteri, tema: Normalitet. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en tilbakemelding eller en tilbakesporing fra din egen side.