FAG OG LIVSSYN

tekst & foto: ØYVIND HALSKAU + aka@uib.no

VI HAR SNAKKET MED TO STIPENDIATER OM LIVSSYNET
DERES, OM DET HAR FORANDRET SEG OVER STUDIETIDEN
OG OM DET INNVIRKER PÅ FORSKNINGEN DERES: TO FAG,
TO SYN, TO INTERVJU

Sølve SelstøSØLVE SELSTØ
+ Stipendiat i atomfysikk

HAR DU NOE DU VIL KALLE ET GRUNNLEGGENDE VERDISYN?
– Ja. Jeg er kristen og tror at Jesus er verdens frelser og sønnen til Gud, som er verdens skaper.

DU ER HØYT UTDANNET INNEN NATURVITENSKAPEN. I HVILKEN GRAD HAR ERVERVELSEN AV KUNNSKAP PÅVIRKET MÅTEN DU OPPFATTER VERDEN PÅ?
– Det har mye å si. En hel del av den kjennskap jeg har om verden baserer seg på det jeg har lest og lært gjennom studiene. Men min oppfatning av verden baserer seg selvsagt mest på mange andre ting.

HAR UTDANNING OG FORSKNINGEN DIN PÅVIRKET DITT GRUNNLEGGENDE VERDISYN?
– Ja, det har det nok. Nå har jo de tingene jeg studerer stort sett bare med materie å gjøre, så det som har med mellommenneskelige relasjoner å gjøre har ikke blitt påvirket noe særlig. Men studier har hatt stor betydning for min opplevelse av Gud som skaper og oppbyggingen av skaperverket.

I HVILKEN GRAD ER NATURVITENSKAPELIG INNSIKT BERETTIGET I FILOSOFISKE SPØRSMÅL?
– Jeg vil si i veldig høy grad. Med den moderne fysikken har vi blitt nødt til å modifisere vår oppfatning av rom og tid, og kvantemekanikken gjør det meningsløst å snakke om absolutt determinisme. Dette er noen av flere eksemplet på hvordan fysikken har hatt konsekvenser for hvordan vi ser på verden. I kosmologien finnes det også mange spennende eksempler.

OG I ETISKE SPØRSMÅL?
– Der óg, siden naturvitenskap er grunnlaget for teknologi som kan brukes til godt og vondt. To klassiske, ekstreme eksempler kan være medisin og atomvåpen.

HVILKEN MAKT HAR VERDISYNET OVER FORSKNINGEN DIN?
– Ideelt sett ingen. Men jeg må innrømme at jeg foretrekker noen hypoteser ovenfor andre på grunn av mitt livssyn. Selv om det ikke påvirker forskningen så utfyller det forskningen og setter den inn i en sammenheng. Det er veldig tilfredsstillende for meg å se symmetrien og ordenen som en observer når en undersøker de minste byggesteinene – da kan jeg bli imponert av at selv disse små tingene, som en aldri kan se på direkte, har Han gjort vakre.

Intervju 2:

Kristin Viste

KRISTIN VISTE

+ Stipendiat i biokjemi, Institutt for biomedisin

HAR DU NOE DU VIL KALLE ET GRUNNLEGGENDE VERDISYN?
– Jeg skulle gjerne kalt meg humanist, men føler at Human-Etisk Forbund har lagt beslag på den betegnelsen, og jeg har egentlig aldri hatt noe med dem å gjøre. Kanskje Kardemomme-filosofien er den jeg bekjenner meg mest til?

DU ER HØYT UTDANNET INNEN NATURVITENSKAP. I HVILKEN GRAD HAR ERVERVELSEN AV KUNNSKAP PÅVIRKET MÅTEN DU OPPFATTER VERDEN PÅ?
– Dette er en prosess som går så gradvis gjennom studiene at det er vanskelig å si når og hvordan påvirkningen skjedde. En kan kanskje si noe om hvor en står nå, men det er vanskelig å huske nøyaktig hvor en stod tidligere. Som medisiner setter ofte møte med enkelte menneskeskjebner spor. Men her må vi skille mellom «legevitenskap» og «legekunst». Jeg liker å tro at jeg har blitt mer kritisk når det gjelder tolkning av ekspertuttalelser og forskningsresultater, men dette gjelder selvsagt i mindre grad felt som er fjerne fra mitt.

HAR UTDANNINGEN OG FORSKNINGEN DIN PÅVIRKET DITT GRUNNLEGGENDE VERDISYN?
– Jeg tror ikke det. Men igjen er det snakk om 8 år. Hva husker en fra verdenssynet sitt når en var atten?

MEN OM DU VAR I EN SITUASJON HVOR DU MÅTTE FORETA MEDISINSKE PRINSIPIELLE PRIORITERINGER, VILLE DU HANDLET ANNERLEDES NÅ ENN DA DU BEGYNTE PÅ STUDIET DITT?
– Da jeg begynte på studiet hadde jeg en del tanker om at alt som kunne gjøres måtte gjøres i behandlingen av en pasient. Etter hvert har jeg lagt mer vekt på at pasientens livskvalitet kan være vel så viktig som lengden på livet som skal leves, og at det å lindre og trøste ofte er beste behandling.

I HVILKEN GRAD ER NATURVITENSKAPELIG INNSIKT BERETTIGET I FILOSOFISKE SPØRSMÅL?
– Akkurat det syns jeg er et spørsmål som ikke går an å besvare på generelt grunnlag. Det kommer an på hvilket filosofisk spørsmål det er snakk om. Jeg mener at de fleste naturvitenskapelige problemstillinger også har en filosofisk side.

MEN NATURVITENSKAPEN HAR HATT MYE SI FOR VERDENSBILDET VÅRT?

– Ja, helt klart. Men en vil gjerne prøve å tolke naturvitenskapen inn i sin opprinnelige verdensanskuelse så langt dette er mulig. Ser en på hvor like gener er i mange organsimer – en kan finne likheter i for eksempel proteiners aminosyresekvenser mellom mennesker, fruktfluer og andre organismer med cellekjerne, og i noen tilfeller til og med bakterier, som ikke har cellekjerne. Jeg vil velge å forstå dette ut i fra utviklingslæren, mens jeg vil anta at det også kan tolkes som genialiteten i Guds skaperverk.

OG I ETISKE SPØRSMÅL?

– I svært stor grad, vil jeg si. Vanskelige etiske beslutninger som tas innen klinisk medisin bør i størst mulig grad hvile på forskningskunnskap om nytte og skade, målt i kvalitet for pasienten det gjelder.

HVILKEN MAKT HAR VERDISYNET OVER FORSKNINGEN DIN?
– Jeg liker å tro at jeg er mer objektiv når jeg analyserer forskningsresultatene mine enn når jeg setter forskningsresultatene inn i mitt verdensbilde. Etikken kan selvsagt bli potensielt viktig i en vurdering av hva som skal publiseres og hvilke prosjekter det er etisk forsvarlig å sette i gang.

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.