KAN DU SE KATTEN I TREET?

NAVN
MAGNUS HOFF
FAG:
INFORMATIKK

ORDET «KODE» BLIR OFTE FORBUNDET MED HEMMELIGHOLDING PÅ EN ELLER ANNEN MÅTE. I VIRKELIGHETEN ER DET FLERE MÅTER Å HOLDE NOE HEMMELIG PÅ ENN VED HJELP AV KODER, OG KODER KAN DESSUTEN BRUKES TIL ANDRE FORMÅL ENN HEMMELIGHOLDING. HER FØLGER EN BEGREPSOPPKLARING AV KODER, KRYPTOGRAFI OG STEGANOGRAFI.

KODER: En kode er en måte å representere informasjon på. For eksempel kan vi si at 1 representerer ‘A’, 2 representerer ‘B’, og så videre. Eller vi kan si at ‘ost’ representerer ‘varulv’. Eller egentlig stort sett det vi vil. Vi kjenner alle det vanlige alfabetet som vi så ofte bruker for å representere informasjon. Det er en kode. En datamaskin opererer gjerne med bits, og bruker flere av dem for å representere symboler som gjerne kan være tegn i det velslitte alfabetet. Sånn sett blir dette en kode oppå en annen kode, og det er jo verdt å merke seg.

I en kommunikasjon har vi alltid en sender, Anne, en mottaker, Bård, og et budskap. Vi kaller budskapet klartekst. I kodet kommunikasjon har vi også en kodetekst som Anne avleder av klarteksten og som Bård bruker til å finne klarteksten. For å gå mellom klartekst og kodetekst bruker Anne og Bård en kodebok som gir sammenhengen mellom et kodeord og et ord i klartekst.

Dersom Anne og Bård har hver sin kopi av samme kodebok og ingen andre kjenner innholdet i den boken, kan de sende kodede meldinger til hverandre som inntrengeren, Inge, ikke skjønner noen ting av. Den beste metoden Inge kan bruke for å gjette seg til hva kodeteksten egentlig betyr, er frekvensanalyse – det ordet som brukes mest i vanlig norsk svarer mest sannsynlig til det ordet som brukes mest i kodeteksten. Anne og Bård kan altså kommunisere et hemmelig budskap så lenge de allerede deler en hemmelig kodebok. Idag anvendes stort sett allment kjente koder, og for å holde budskapet hemmelig brukes kryptografi.

Et eksempel på en utbredt kjent kode er American Standard Code for Information Interchange (ASCII), som gir et forhold mellom 7-bits strenger og symboler. For eksempel svarer 1000001 til tegnet ‘A’, og 1111100 svarer til ‘|’. Den observante leser legger merke til at ASCII forteller om 7-bits strenger, mens en datamaskin sjelden opererer med strenger på mindre enn 8 bits. Hvis vi er lure bruker vi den ekstra biten til å lage en feilkontrollerende kode; Vi setter den ekstra biten til 0 eller 1 slik at det resulterende kodeordet har et partall antall enere. Da blir ‘A’ 01000001 og ‘|’ blir 11111100. Hvis Bård nå mottar et kodeord med odde antall enere, vet han at det har skjedd en feil under kommunikasjonen. Dersom det skjer nøyaktig én feil er Bård faktisk garantert å oppdage det. Fagfeltet kodeteori handler om å lage koder som gjør det mulig å rette flest mulig feil ved bruk av færrest mulig tegn.

KRYPTOGRAFI: Et eksempel på noe som ikke er koder, er det som i Donald-blader og annen smusslitteratur omtales som «kodekryssord» – et slags kryssord hvor det er om å gjøre å finne ut hvilke tall som svarer til hvilke bokstaver. Dette er ikke koder, men kryptografi, og dårlig sådan! Kryptografi brukes ofte til å skjule et budskap, men det kan også brukes til signaturer, digitale kontanter og noen andre formål. En kode som skal skjule budskapet opererer gjerne på ett ord eller én mening om gangen.

katt
BILDE 2 KAN AVLEDES AV BILDE 1 VED Å TA VEKK MESTEPARTEN AV INFORMASJONEN FRA DET (BEHOLD BARE DE TO BITSENE SOM BETYR MINST), OG ØKE KONTRASTEN I DET RESULTERENDE BILDET. DETTE ER STEGANOGRAFI.

Kryptografi opererer på et tegn eller en blokk (for eksempel 8 tegn) om gangen. I et såkalt «kodekryssord» svarer hver bokstav i alfabetet til et tall i kryssordet. Dette er ikke mye mer fancy enn koder og er veldig lett å knekke, jamfør Donald. Svakheten i denne kryptoalgoritmen er at det er en én til én-sammenheng mellom tegn i klarteksten og tegn i skifferteksten. Et ideal for en kryptoalgoritme er at en forandring av et tegn i klarteksten vil forandre hele skifferteksten og vice versa. Da sier det seg selv at det er lurt å bruke feilkorrigerende koder ved overføring av krypterte data, og i femte etasje på Høyteknologisenteret forsker man nettopp på «kode og krypto».

Koder lar Anne og Bård kommunisere hemmelig dersom de allerede deler en hemmelighet, og begge bruker den samme kodeboken for å kode og dekode. Dersom de i stedet bruker det som heter en symmetrisk krypteringsalgoritme, trenger de bare å ha den samme krypteringsnøkkelen fra før – ikke en hel kodebok. Enda bedre er det hvis de bruker en enda smartere algoritme med offentlige nøkler. Da trenger de ikke å dele en hemmelighet fra før for å kommunisere hemmelig med hverandre! Det er slike algoritmer som er i bruk når du betaler i en nettbank eller sender VISA-nummeret ditt til en legitim side.

STEGANOGRAFI: Anne og Bård kan altså sende hemmelige budskap ved hjelp av både koder og krypto, men i begge tilfellene er det åpenbart at de kommuniserer med hverandre. Målet med hemmelighold er jo at Inge ikke skal få vite noen ting, så dette må vi gjøre noe med. Enter steganografi. Dette er læren om å kommunisere uten at Inge oppdager at det foregår kommunikasjon. Prinsippene her er å legge (kode)mening inn på steder hvor man ikke forventer den meningen. For eksempel går det an å modulere et datasignal inn i et lydsignal og kamuflere det hele som en vanlig mp3, eller å lage et bilde hvor de detaljene som øyet ikke får med seg inneholder den informasjonen man egentlig er ute etter å kommunisere.

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne legge igjen en kommentar.